Stearinlys gir et dempet lys. Det er lagt ut myke tepper. I dette rommet på veterinærklinikken skal et dyr dø.

I et annet rom blir dyr gasset og faller om i krampe. På slakteriet dør dyrene på samlebånd.

Dyr får svært forskjellig slutt på livet. 

– Vi putter dyr i ulike kategorier ettersom det passer oss mennesker og våre interesser, sier Espen Gamlund, professor i filosofi ved Universitetet i Bergen.

Noen dyr har vi hjemme som familiedyr. Andre bruker vi til underholdning, mat eller forskning. Andre igjen regner vi som skadedyr.

Dyr kan hoppe fra en kategori til en annen, påpeker Gamlund. Noen har rotter som kjæledyr. Forskere bruker rotter som forsøksdyr. Rømmer rotta fra laben, blir den et skadedyr.

Vi mennesker bestemmer også hvor lenge dyr får leve.

– Vi dreper mennesker, men tar ut dyr

– Kjæledyrene får ofte lov å leve ut tiden sin. Dyrene i de andre kategoriene påfører vi en tidlig død fordi vi skal bruke dem til et eller annet, sier Gamlund til forskning.no.

Dyrs død var tema på den årlige konferansen til Rådet for dyreetikk denne uka.

Også ordene vi bruker, viser hvordan vi tenker forskjellig om menneskers død og dyrs død, sa Gamlund i sitt foredrag.

Vi snakker om å drepe mennesker. Men om dyr sier vi avlive, felle, gjøre uttak eller at vi høster av ulike dyrearter.

– Disse omskrivningene kan være en psykologisk strategi for å holde avstand til de problematiske sidene ved å avslutte dyreliv. Vi pakker det inn på en måte som lar oss håndtere og leve med det, sa Gamlund.

Den vanskelige avgjørelsen

De koselige rommene hos veterinæren er ikke for dyrene som skal dø, forteller Helen Øvregaard. Hun er veterinær og kommunikasjonstrener i Vet-Talk.

– Stearinlys og tepper er først og fremst for at dyreeierne skal slappe av. For da blir også dyrene mindre stresset, sa Øvregaard. 

Hun har i mer enn 30 år snakket med dyreeiere om liv og død. 

– For de fleste er det en utrolig smertefull prosess å ta beslutningen om å ta livet av hunden eller katten sin. Det som bidrar til smerten, er at du selv bestemmer når det skal skje, sa Øvregaard i sitt foredrag.

Avliving eller behandling?

30.000 dyr ble avlivet på norske dyreklinikker i fjor. Det store flertallet er hunder og katter.

Alder, dårlig oppførsel og sykdom er vanlige årsaker. 

Eierne er ofte usikre på om de har god nok grunn til å avlive dyret sitt. Noen føler skam over at de ikke orker mer. Noen vil fortsette behandling for en hver pris. 

Når dyret skal dø på klinikk, får det først en beroligende sprøyte.

– Det er en bitteliten, rask injeksjon bak på låret som de fleste dyrene ikke en gang merker, forteller Øvregaard.

Når dyret har sovnet, får det medisin som får hjertet og pusten til å stoppe på sekunder.

– Det kan være vanskelig for eierne, men vi har avlet fram kjæledyrene. Da må vi også hjelpe dem gjennom den siste fasen, om den innebærer smerte og lidelse, sier Øvregaard. 

– Avliving er aktiv dødshjelp. Det er jo det vi gjør med dyr, sier hun. 

Ingen hemmeligheter i slakteriene

Kontrasten mellom hvordan dyr avlives på klinikk og på slakteriene er stor.

Det ble slaktet 300.000 kyr, okser og kalver i Norge i fjor, ifølge tall fra Animalia. Også 2,5 millioner griser, geiter, sauer og lam ble tatt livet av. I tillegg kommer 900.000 kalkuner, 350.000 ender og svimlende 72 millioner kyllinger.

– Det er nok mange forbrukere som vet lite om hvordan dyr slaktes, men det er ikke fordi det er hemmelig. Det ligger mye informasjon om hvordan dette foregår i Norge ute på våre nettsider, sier Elisiv Tolo til forskning.no. Hun er spesialveterinær for bedøving og avliving i Animalia. 

I foredraget sitt på seminaret viste hun bilder av dyr som ble slaktet. Det er ikke vanlig kost.

– Døden er ikke vakker, og den vekker ofte sterke følelser. Derfor ser vi heller ikke  mange bilder av døde mennesker. Vi bruker bilder av døde dyr i kurs og opplæringsmateriell, men unngår det i mange andre sammenhenger, fordi det kan oppleves som støtende, sier Tolo.

Slaktes i fire trinn

På slakteriet skjer avlivingen av de 76 millioner dyrene i fire trinn.

I første trinn blir dyret bedøvet, enten med boltpistol, strøm eller gass.

Boltpistol blir brukt på kyr og okser. De blir satt i en bås der de holdes fast av en nakkestøtte og en hakeløfter.

Ingen av bedøvingsmetodene er feilfrie, forklarte Tolo.

Boltpistolen må plasseres riktig for å få god effekt. Når kula skytes inn i panna, får kua kramper og strekker på beina. Det kan være farlig for slakterne.

Gris puster inn CO₂ til de mister bevisstheten.

Gassbedøving har flere fordeler, ifølge Tolo. Grisene kan bedøves i grupper det er mindre bruk av tvang og det er liten risiko for menneskelig feil. Men gassen virker ikke øyeblikkelig, og det er vondt for grisene.

– Det er godt dokumentert at grisene har tydelig ubehag. Vi kan jo selvfølgelig diskutere hvor engstelig du kan bli i noen sekunder, men det skjer mange rare ting i hjernen deres, de kan få brente slimhinner, angst, kramper og åndenød, forklarte Tolo.

Raske stikk i hjertet

Sauer, lam og geiter blir bedøvd med strøm gjennom hodet. Her gjelder det for slakterne å sette elektrodene riktig, for å hindre at de våkner opp for fort. Enda sikrere er det å gi dem hjertestans samtidig, men det krever ekstra utstyr som ikke alle slakterier har.

Strømmen gir sauene epileptisk anfall med kramper – og de våkner igjen etter 20-30 sekunder.

Derfor må neste trinn i slaktingen gå raskt.

Da blir dyrene sjekket for om bedøvelsen virket, at de faktisk er bevisstløse.

Neste trinn er selve avlivingen. Den skjer med stikk i hjertet eller at halsen blir kuttet over. For kyllinger og fjørfe skjæres hele hodet av.

Så er det siste trinn: kontroll med at dyrene faktisk er døde før de blir tappet for blod og tatt videre til partering.

Lite stress er bra for dyr og mennesker

Håndteringen av dyrene på slakteriet er lagt opp for å holde stress og uro nede. 

Stress påvirker dyrene når de må holdes fast. Frykt påvirker hvor godt bedøvelsen virker.

Stress påvirker også kvaliteten på kjøttet.

Tolo legger vekt på kompetansen i slakteriene.

 – Det er veldig viktig å ha flinke folk. Derfor bør ikke det å jobbe på slakteri være skambelagt. Da mister vi samvittighetsfulle og flinke operatører, som trengs i arbeidet med levende dyr, sier Tolo.

En veterinær fra Mattilsynet til stede når slakting pågår, forteller Tolo. I tillegg har alle store slakterier en dyrevelferdsansvarlig.

Velferd før døden viktigst

Helen Øvregaard mener avliving på klinikk og slakteri er to helt forskjellige konsepter.

– Å ha et dyr som du har som venn, som du tar inn som en del av familien din, er noe helt annet enn å ha et dyr du har fôret opp for kjøttproduksjon, sier hun.

De to veterinærene er enige om at dyrevelferd før avliving er det viktigste. 

Øvregaard minner om at ville dyr også dør med smerte og lidelse.

– Jeg tror naturens egne dødsprosesser kan være verre enn både på slakteri og dyreklinikken, sier hun. 

– Dyreliv anses som mindre verdt

Filosof Espen Gamlund er opptatt av moralen i menneskers forhold til dyr.

– De aller fleste mener det er moralsk galt å avslutte et menneskeliv, samtidig som de godtar å avslutte et dyreliv, sa Gamlund.

– Vi begrunner det med at dyr har nytteverdi for oss mennesker. Dessuten blir dyreliv ansett som mindre verdt enn menneskeliv.

Vi argumenterer med at døden ikke skader dyr, ifølge Gamlund. De forstår ikke døden slik som oss, men lever her og nå og uten et fremtidsperspektiv slik mennesker har.

– Noe av det verste vi kan gjøre mot et menneske, er å ta livet av det. Mens vi tenker at det verste vi kan gjøre mot et dyr, er å påføre det smerte og lidelse.

Men noen dyrs død skaper moralsk motstand, ifølge Gamlund, som tyrefekting eller å ta livet av dyr for å bruke pelsen til klær. 

Han mener vi bør forandre på hvordan vi tenker om dyrs død. 

– For selv om dyr ikke har planer for framtida, har de stor interesse av å leve videre.

LES OGSÅ

Fisk føler 10 minutters intens smerte når de dør av kvelning, ifølge studie

Dette er dyrene vi kaster, men som kunne blitt mat

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på