Stegosaurer spiste stort sett planter, og de gikk på fire ben. Som forsvar hadde de to karakteristiske rader med beinplater på ryggen.

Skallene deres er sjelden bevart. Beina er veldig skjøre, forklarer forskeren Sergio Sánchez Fenollosa i en pressemelding.

Derfor er Fenollosa og kollegene svært begeistret over sitt nye funn. Det er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Vertebrate Zoology.

– Dette funnet er en nøkkel til å forstå hvordan stegosaurskaller utviklet seg over tid, ifølge forskeren.

Sammenlignet med 30 andre arter

Funnet skal være den best bevarte biten av en stegosaurskalle som er funnet i Europa noensinne. Den ble funnet i Riodeva i Spania.

Skallen skal ha tilhørt Dacentrurus armatus.

Forskerne bak studien har sammenlignet denne skallen med restene etter 30 kjente slektninger av D. armatus.

De ville finne ut mer om slektskapet mellom dem.

Flere knokler graves ut

Med resultatet fra analysene foreslår forskerne å opprette en ny gruppe stegosaurer - Neostegosauria.

Her mener de at middels store og store stegosaurer hører til. Disse stegosaurene levde over store deler av kloden i periodene jura og kritt. 

De mener også at D. armatus’ slektning Stegosaurus bør høre inn under denne gruppen.

På området i Spania fortsetter paleontologene å grave ut knokler fra flere individer. 

Trolig ni meter lang

Stegosaurene var svært store. I 2021 skrev ung.forskning.no om det minste fotavtrykket fra Stegosaurus som hadde blitt funnet på det tidspunktet. 

Dette var fra en unge som må ha vært på størrelse med en katt, mente forskerne. Et voksent individ kunne trolig bli ni meter. 

Referanse: 

Sánchez-Fenollosa, Sergio og Cobos, Alberto. (2025). New insights into the phylogeny and skull evolution of stegosaurian dinosaurs: An extraordinary cranium from the European Late Jurassic (Dinosauria: Stegosauria). Vertebrate Zoology.

LES OGSÅ

Dinosaurer før og nå: Fra late øgler til fjærkledde atleter

Her er 12 av de mest spennende funnene av forhistoriske dyr

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på