Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Mobbetallene går ned ifølge elevundersøkelsen. Det er gledelig nytt, og forhåpentligvis en del av en positiv trend.

Kunnskapsministeren tror nedgangen kan ha noe å gjøre med «mobilforbudet» som ble innført i februar 2024. Hennes overbevisning er basert på positive tilbakemeldinger fra lærere. Det er uheldig at en kunnskapsminister må tro i slike spørsmål. 

Mangler vitenskapelig belegg

Så vidt vi vet har ikke dette blitt vitenskapelige evaluert. Hadde kunnskapsministeren fulgt anbefalingen fra «Skjermbrukutvalget» om å legge til rette for å evaluere slike tiltak, kunne hun med større sannsynlighet vist til uavhengig forskning om innføringen, implementering og eventuelle konsekvenser. 

Grundige vitenskapelige evalueringer er et kunnskapsmessig kinderegg ved at man kan få svar på om det man gjør virket etter hensikten, om det har noen uheldige konsekvenser, og ikke minst gi god innsikt i hvordan for eksempel mobilbruk i skolen påvirker trivsel, læring og mobbing.

Men tilbake til «mobilforbudet» og mobbing  

Det er mulig at en innstramming rundt mobilbruk i skolen faktisk har hatt en positiv effekt på mobbetallene. Kanskje til og med sannsynlig, men det vet vi ikke. Det er dessverre noen forhold som taler imot. 

Selv om det finnes relativt lite forskning på området finnes det forskning som tyder på at strenge mobilregler generelt kan påvirke mobbetallene positivt, men på tvers av studier finner man også evidens for at «mobilforbud» kan forverre mobbesituasjonen på skolen. Videre hadde trolig flertallet av skoler i Norge allerede mobilregler før innstramming, det er derfor trolig ikke all verdens effekt å hente ut.

Politikere er raske med å ta æren for en ønsket utvikling; samtidig med at Australia innførte 16 års aldersgrense på sosiale medier erklærte statsminister Anthony Albanese lovinnføringen som en «suksess». Dette er et inngripende tiltak som i forsøket på å verne barn og unge også utfordrer deres rettigheter. 

Kanskje det blir en «suksess», men det vet man ikke uten å legge til rette for uavhengig forskning. 

Håper på et kinderegg av kunnskap

Norske myndigheter ønsker å innføre en 15 års aldersgrense på sosiale medier – vi får håpe at de i alle fall denne gangen følger anbefalingen fra «Skjermbrukutvalget» om å vitenskapelige evaluere en eventuell innføring. Det ville også være i tråd med rådene fra «Prioriteringsutvalget» og den reviderte folkehelseloven som gir staten et ansvar for å legge til rette for evaluering. Slik kan vi få et kinderegg av kunnskap istedenfor tro og spekulasjoner.

Aktuelt fra forskersonen:

Hvor går grensen mellom ulovlige og smakløse ytringer?

Hvor rettferdig er den norske retts­staten? Vi spurte 164 advokater