Svarer høyskolelektor Jon Martin Larsen: Flere av mine medstudenter har bakgrunn fra krigs- og konfliktområder. Noen av de har vokst opp med en forståelse av makt, aktører og konflikt – som ikke er lært ut i et klasserom, skriver innsenderen.(Illustrasjon: Shutterstock / NTB)
Jon Martin Larsen undervurderer studentene i krigsjournalistikk
DEBATT: Larsen beskriver undervisningen i krigsjournalistikk som en «voldsom berg‑og‑dalbane» for studentene. Men når man leser kronikken hans, er det vanskelig å unngå inntrykket av at det først og fremst er han selv som sitter i denne berg‑og‑dalbanen.
Tone Bull, student og journalistTone Bull, student ogjournalist
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Det følgende debattinnlegget er et svar på Jon Martin Larsens fremstilling av studentene i krigsjournalistikk ved Høyskolen Kristiania:
Mitt navn er Tone Bull, og dette er en rapport fra
innsiden av journalistikkfaget:
Jeg skriver som student i journalistikk, og som en av dem som faktisk deltok i undervisningen om krig og konflikt (samfunnsfag våren 2025), som Jon Martin
Larsen beskriver i sin kronikk i Forskersonen: «Journaliststudenter
lærer å dekke krig – denne øvelsen er en voldsom berg- og dalbane».
Temaet
er viktig, men fremstillingen av studentenes forkunnskaper og læringsprosess
gir et bilde som ikke stemmer med virkeligheten i klasserommet.
Larsen undervurderer studentene
Kronikken bygger på en påstand om at studentene
starter med «gapende kunnskapshull». Det er en unyansert og feilaktig antakelse,
som undervurderer studentenes paratviten, kunnskapen vi allerede har med oss
inn i faget - fra tidligere studier, fra samfunnsforståelse og fra egne
livserfaringer.
Å fremstille oss som emosjonelt skjøre, er ikke bare feil – det er en undervurdering av profesjonsnivået studentene faktisk holder.
Flere av mine medstudenter har bakgrunn fra krigs-
og konfliktområder. Noen av dem har vokst opp med en forståelse av makt, aktører
og konflikt – som ikke er lært ut i et klasserom.
Jeg har selv over 23 års
erfaring fra internasjonal luftfart, og har i perioder bodd nære på områder og
mennesker preget av krig og konflikt. Dette er ikke «kunnskapshull». Det er
relevant, profesjonell innsikt.
Annonse
Karakterfordelingen viser et annet bilde enn kronikken
Ser man på resultatene fra den individuelle,
anonymyserte eksamen for studentene i emnet BJU400 på Høyskolen Kristiania, tegner
det seg et bilde som står i direkte kontrast til påstanden om manglende
forståelse.
Dette er ikke resultatene til en gruppe som
starter fra null og går til A på en kort periode. Dette er resultatene til en
gruppe som leverer solid, gjennomarbeidet og profesjonelt arbeid. Dersom
studentene virkelig hadde «kunnskapshull», ville ikke majoriteten ha levert på
dette nivået.
Karakterene viser noe helt annet enn det kronikken
hevder: Studentene forstår stoffet, de behersker metodene, og de leverer faglig
arbeid som står seg.
Favorisering blir ekstra synlig i små klasser
Annonse
I en så liten klasse som vår blir det også svært
tydelig hvem faglærer favoriserer. Dette handler ikke om personlige sympatier,
men om strukturelle forhold som påvirker læringsmiljøet.
Når enkelte studenter
får mer oppmerksomhet, mer positiv respons eller mer faglig drahjelp enn andre,
skaper det en ubalanse som er uheldig for et profesjonsfag der likebehandling
og rettferdighet er grunnleggende prinsipper.
Særlig, når vi fortsatt er midt i studieåret,
påvirker dette både arbeidsro, trygghet og faglig utvikling. Et godt
klassemiljø forutsetter at alle studenter møtes med samme forventninger, samme
faglige standard og samme mulighet til å lykkes. Favorisering, bevisst eller
ubevisst, undergraver dette.
Studentgruppen er langt mer kompetent enn antydet
Kronikken fremstiller studentene som om de mangler
grunnleggende forståelse av krig, aktører og makt. Dette samsvarer dårlig med
virkeligheten. Studentgruppen er variert, og mange har både personlig og
profesjonell erfaring som direkte berører temaene i faget.
Profesjonsfag skal bygge på studentenes faktiske forkunnskaper, ikke på antakelser om hva de ikke vet.
Når denne kompetansen ikke anerkjennes, svekkes
undervisningen. Profesjonsfag skal bygge på studentenes faktiske forkunnskaper,
ikke på antakelser om hva de ikke vet.
Journalistikk er et samfunnsoppdrag – ikke en emosjonell øvelse
Journalistrollen handler om å avdekke makt,
dokumentere fakta, beskytte kilder, analysere og undersøke påstander og bidra
til offentlig opplysning. Dette er ikke et emosjonelt prosjekt, men et
profesjonelt ansvar.
Annonse
VVP forplikter oss til etterrettelighet,
kildekritikk og uavhengighet. Når undervisningen og kronikken vektlegger
følelser fremfor empiri, beveger vi oss inn i et journalistisk minefelt.
Journalistikk krever research – og en epistemologi som tåler virkeligheten.
Underviseren sitter selv i berg‑og‑dalbanen
Larsen beskriver undervisningen som en «voldsom
berg‑og‑dalbane» for studentene. Men når man leser kronikken hans, er det
vanskelig å unngå inntrykket av at det først og fremst er han selv som
sitter i denne berg‑og‑dalbanen.
Teksten svinger mellom sterke emosjonelle
beskrivelser, generaliseringer om studentgruppen og påstander som ikke er
forankret i empiri.
Dersom studentene virkelig hadde store mangler, ville det vært vanskelig å forklare hvordan flere endte opp med A- og B-nivå etter én modul.
Samtidig fremsetter jeg påstanden om at studenter
er langt tøffere enn fremstillingen tilsier. Flere av oss jobber allerede i
dagspressen og på TV, eller møter hverdagen med kamera, mikrofon og spisset blyant.
Vi står i krevende intervjusituasjoner, dekker reelle konflikter og håndterer
redaksjonelle krav. (Min medstudent, intervjuet nylig Norges statsminister i en
direktesending fra Norges største avis.) Å fremstille oss som emosjonelt skjøre, er ikke bare feil – det er en undervurdering av profesjonsnivået
studentene faktisk holder.
«Kunnskapshull» blir ikke til toppkarakterer uten grunn
Dersom studentene virkelig hadde store mangler,
ville det vært vanskelig å forklare hvordan flere endte opp med A- og B-nivå
etter én modul. Øvelsen viste at studentene leverte på et høyt nivå, noe som
står i direkte kontrast til påstanden om «gapende kunnskapshull». Dette peker
på et behov for større faglig presisjon i hvordan læringsutbytte beskrives.
Fem lærdommer fra da fakultetet ba oss dekke krig:
1. Studentene mangler ikke paratviten
- den blir oversett
2. Emosjonelle metaforer kan ikke
erstatte metode
3. Studentene er langt tøffere enn
fremstillingen tilsier
4. «Kunnskapshull» blir ikke til
toppkarakterer uten grunn
5. Journalistikkens
samfunnsoppdrag må stå over emosjonelle fortellinger
Rettelogg, 19.02.2026, kl. 10:21: Karakterfordelingen som først ble oppgitt (A: 3 studenter, B: 10 studenter, C: 17 studenter, D: 4 studenter, E: 1 student, Stryk: 5 studenter) var ikke korrekt og er nå rettet opp.
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?