– Jordbruksaktiviteter utgjør en vesentlig trussel mot miljøet på jorda, sier Francesco Cherubini.

Han er professor og direktør ved program for Industriell Økologi ved NTNU.

Mat må vi ha. Men matproduksjon står for en tredjedel av verdens klimagassutslipp. Jordbruk fører til tap av biologisk mangfold. 

Det forbruker store mengder vann og forurenser elver, innsjøer og hav på grunn av avrenning av næringsstoffer.

– Derfor må vi foreta oss noe. Jordbruket i Europa må bli mer bærekraftig. Problemet er at de tiltakene som gjøres i dag, som å verne arealer eller la skogen komme tilbake, konkurrerer med matproduksjonen om landarealer, sier Cherubini.

Må flytte produksjonen til bedre egnede arealer

Forskere ved NTNU har derfor sett etter løsninger for hvordan vi kan redusere klimagassutslippene og bøte på tapene av naturmangfold, uten at det går ut over produksjonen av mat.

– I Europa har vi et jordbruk som allerede drives ganske intensivt. Det er lite å hente på ytterligere intensivering. Da sitter vi igjen med bare ett alternativ: Å ta ut de arealene som er dårligst egnet for jordbruk, og flytte produksjonen over til bedre egnede arealer, sier Cherubini.

Forskerne har benyttet europeiske satellittdata for å kartlegge oppdyrkede arealer som brukes til matproduksjon (korn og grønnsaker) i hele Europa. 

Vi driver jordbruk i lite gunstige områder

Dette inkluderer områder med bratt terreng, områder som gir lavt utbytte eller hvor de dyrkede arealene er små og ligger spredt. Grasmark brukt til produksjon av dyrefor er ikke tatt med.

Studien viser at Europa har 24 millioner hektar jordbruksareal av denne typen.

Dette er areal som er lite produktivt og dyrt å drifte. Ofte er det også i konflikt med det å bevare biologisk mangfold. Rundt 14 prosent av jordbruket i Europa, Norge inkludert, foregår i det som vurderes som lite gunstige områder.

Av dette står om lag to tredeler i fare for å bli mindre fruktbare fordi jorda forringes. Halvparten ligger i områder med viktige eller truede naturtyper og arter.

Ved å la slike lite egnede områder gro til med vegetasjon, og samtidig optimalisere produksjonen på bedre jordbruksarealer, kan utslipp fra jordbruket reduseres med opptil 40 prosent, viser studien. 

Vil la det gro igjen

Presset på biologisk mangfold kan kuttes med 20 prosent, samtidig som matproduksjonen opprettholdes.

– Lar vi arealer som gir dårlig utbytte gro igjen med naturlig vegetasjon, gir det en fordel for karbonbalansen samtidig som det øker biodiversiteten, sier Cherubini.

Produksjonen vi mister ved å la slike arealer gro igjen, kan hentes inn igjen ved å satse på mer intensiv dyrking i de beste jordbruksområdene, mener forskeren. 

Samtidig innføres en såkalt ekstensivering av jordbruket der arealene er små og spredt. Ekstensivering innebærer å bruke mindre gjødsel, sprøytemiddel og arbeidskraft, og samtidig innføre mer natur i form av for eksempel trær.

– Ved å la trær vokse til i de dyrkede områdene, kan vi faktisk oppnå bedre utbytte av jordbruket. Trærnes røtter sørger for å holde på næringsstoffene i jorda. Vi reduserer erosjonen og får økt karboninnhold i jorda, sier Cherubini.

Krever at bøndene legger om driften

Forskning viser at vi kan øke utbyttet med mellom ti og tyve prosent gjennom slik ekstensiv drift. Men det krever at bønder legger om driften og produserer de sortene som gir mest utbytte i form av kalorier per areal.

I Europa vil det i praksis si å produsere mer mais, hvete og bygg. Men forskerne anbefaler også å satse på de mest egnede vekstene lokalt. Det er de som allerede dyrkes i området og som er basert på lokal kunnskap og for et lokalt marked.

– Når vi legger alle tallene sammen, ser vi at ja, det er mulig å redusere klimautslipp, øke biodiversiteten og samtidig opprettholde matproduksjonen. Men det krever at landene i Europa samarbeider, sier forskeren.

Mange lite produktive arealer i Norge

I det store bildet betyr dette at man reduserer produksjon i bratte fjellandskap i Sør- og Øst-Europa samtidig som man forbedrer og endrer produksjonsformen i mer egnede områder.

Også Norge ligger høyt på listen når det gjelder innslag av lite produktive arealer. En tredjedel av åkermarka står for kun 20 prosent av landets avlinger.

Professor Gunnar Austrheim ved NTNU Vitenskapsmuseet kaller likevel Norge et «annerledesland» i denne sammenhengen.

– I Norge er en femtedel av jordbruksarealene lite produktive. Men vi har veldig lite åkermark, totalt sett, ettersom to tredjedeler av jordbruksarealet brukes til å produsere gras. Dermed utgjør vi en liten del i europeisk sammenheng, sier han.

Fordeler med gjengroing

Han sier studien må sees på som en mulighetsstudie, og viser til at det allerede er satt i gang tiltak i Norge for restaurering av natur, som våtmark, myrer og skog.

– Å legge om jordbruket på denne måten vil kunne oppfattes som kontroversielt. Men vi skal være klar over at vi allerede har områder som er tatt ut av jordbruksproduksjon. Da er det greit å vite at det også har en verdi. Mer trær og våtmark gir økt karbonlagring og tar også vare på biologisk mangfold, sier Austrheim.

Han understreker at det for mange land, som Norge, vil være sosiale og kulturelle årsaker til å fortsette drift i lite produktive arealer, selv om slike arealer er dyre å drifte og ofte subsidieres.

Vi skal halvere bruken av sprøytemidler

– Så vi sier ikke at vi skal la det norske landskapet gro igjen, men studien viser at vi har et uutnyttet potensial, sier Austrheim.

Han minner om Norges forpliktelser i forhold til FNs Naturavtale fra 2022, som også innebærer å gjøre jordbruket mer miljøvennlig. Blant annet skal overskuddet av næringsstoffer i jordbruket halveres.

– Vi skal også halvere bruken av sprøytemidler, og vi skal restaurere 30 prosent av naturen. Så vi må også gjøre disse tingene, om enn i mindre skala. Denne studien viser hvordan omdisponering av arealer gjør det mulig å oppnå viktige mål for jordbruket, sier Austrheim.

Referanse:

Ting Hua, Gunnar Austrheim, Francesco Cherubini mfl.: Reconciling crop production, climate action and nature conservation in Europe by agricultural intensification and extensification. Nature Communications, 2025. Doi.org/10.1038/s41467-025-65201-4

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Leger og sykepleiere mener deres egen rusbruk rammer pasientene

• 

  Slik oppleves ADHD for en 11 år gammel jente

• 

  Samarbeid er en ferdighet – det må trenes

• 

  Fysikere kan ha funnet en viktig bit i kvantedatamaskiner

• 

  – Smisking med USA hjelper ikke, vi må klare oss uten

• 

  Livskraften i en liten gråspurv kan hjelpe oss å redde andre truede dyr

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER