Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Forskerne har gjort en kuriøs oppdagelse om molter

En molte er ikke bare en molte. Genene viser at det er en sammensmelting av flere arter.

Molter er en viktig del av det nordiske kostholdet – til tross for at den er vanskelig å dyrke kommersielt.
Elina Melteig Kommunikasjonsrådgiver
Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo
Publisert

For mange er de gule og oransje bærene en selvsagt del av julen – selveste prikken over i-en i juledesserten.

Så hvorfor har forskerne satt den gylne delikatessen under lupen?

Biologiens månelanding

I et prosjekt som startet i 2018, har biologer over hele verden satt seg fore å lese av arvematerialet til alle verdens levende vesener, med unntak av bakterier. 

Vil du briljere på julemiddagen med 7 fakta om molter?

  • Molteplantene er hann- eller hunnplanter.
  • Når du finner en klynge med molter, er de som regel kloner av den samme planten.
  • Det har vært forsøkt å dyrke molter, men det er fryktelig vanskelig. En av årsakene er at de kun får bær etter to år når de dyrkes fra frø.
  • Det er antatt at vikingene spiste molter mot skjørbuk.
  • Fridtjof Nansen hadde med 600 kilo molter på sin ekspedisjon mot Nordpolen. Han trodde skjørbuk skyldtes bedervet mat. Moltene var med for sikkerhets skyld.
  • Molter inneholder blant annet C-vitaminer, A-vitaminer og mineraler.
  • Molter er i slekt med bringebær, og likheten er mulig å spore i genene.

Prosjektet er så stort at det blir omtalt som biologiens månelanding. Til sammenlikning ble hele det menneskelige genom så godt som ferdig kartlagt rundt 2003. 

Den oppgaven tok litt over ti år, og det jobbes fortsatt med å kartlegge noen av de vanskeligste bitene.

Moltens gener er firedoblet – slikt kan være trøblete for forskere

150 norske arter har blitt genomkartlagt i detalj så langt. Blant dem er molten, Rubus chamaemorus. 

– Molten er en av artene vi valgte å ta tidlig fordi det er en ikonisk art i Norge, kanskje særlig i juletiden, forklarer forsker Marius A. Strand ved Universitetet i Oslo.

Han er en av ekspertene som har kastet seg over den enorme oppgaven med å kartlegge arter.

– Molten er oktoploid, i motsetning til oss mennesker som er diploide, sier Strand. 

Det betyr at vi mennesker har 46 kromosomer som kommer i par: Ett sett fra mor og ett fra far, forklarer forskeren. Mens molten har åtte kromosomsett. 

– Med så mange like kromosomer visste vi at det å lese av DNAet kunne bli vrient, sier han.

– Vi må gjøre det billigst mulig for skattebetalerne

Den første oppgaven var å få tak i en molte.

Simen Sandve er vanligvis genetiker ved Norges Miljø- og biovitenskapelige Universitetet på Ås. 

En tidlig vårdag i 2022 fikk han en oppgave utenom det vanlige. Nemlig å finne molten som skulle få DNAet sitt kartlagt og dermed bli selve standardmolten.

– Vi kunne ha valgt et litt mer nasjonalromantisk sted å plukke den på. Et sted i den norske fjellheimen for eksempel, men vi må gjøre det billigst mulig for skattebetalerne. Vi kan ikke reise land og strand rundt for å finne arter som finnes i bakhagen, sier han.

Standardmolten bodde først i en blomsterkasse

Med seg på turen tok han sønnen Anton Remme Sandve. De dro til en myr i nærheten. Der tok de en molte som så frisk og fin ut, med noen blomster på. Deretter syklet de til en kollega som er botaniker.

– Jeg er genetiker, så det var for å være på den sikre siden, sier Sandve. 

Det har skjedd at feil art blir kartlagt.

Molten ble boende i en blomsterkasse før de plukket noen blader. Fra bladene fikk de ekstrahert DNA, som så ble sendt til Universitetet i Oslo for avlesning.

Sandve forsikrer at planten de valgte var en del av en stor klynge. Det vil si en klon av genetisk identiske individer. Derfor finnes etterkommere etter standardmolten fremdeles på myra på Ås.

Her ser vi det som er «standard-molten» – en hannplante.

Moltenes genbok bestod av forskjellig nok tekst

En dobling eller mangedobling av arvematerialet er vanlig hos planter. På grunn av dette fiffige fenomenet trodde Strand at det skulle være vrient å sette sammen molteplantens genom. 

Årsaken er at mange like områder i genomet kan være vanskelig å pusle sammen igjen. Strand forteller at arvematerialet er som en bok. 

Når det skal leses av, må arvematerialet bli delt i biter, som om boken blir makulert. Deretter setter forskerne det hele sammen på nytt.

– Hvis mange av sidene i boken har nesten helt lik tekst, blir det mye vanskeligere å sette den sammen igjen, forklarer Strand.

– Det viste seg at det var overraskende lett med molten, sier han.

Årsaken til dette var at teksten var mer forskjellig enn ventet. I tillegg er dagens sekvenseringsteknologi bedre slik at forskerne slipper å dele arvematerialet opp i like mange små biter som de måtte gjøre før.

Molten er muligens litt åkerbær

At molta har åtte kromosomsett og er resultatet av krysninger mellom forskjellige arter i Rubusslekten, har vært kjent lenge, forklarer Strand.

– Det som overrasket oss, var at bidraget fra forskjellige arter var så ujevnt. Bare to av de åtte kromosomsettene skiller seg markant ut. Det betyr at det evolusjonære opphavet til molten har foregått i mange trinn, sier han.

Hvilke planter som er opphav til moltene er vanskelig å vite. Det er fordi det komplette arvematerialet til de mulige kandidatene fortsatt er ukjent. Derfor er dette detektivarbeidet noe som gjenstår. 

Selv om bringebær likner på molten, er ikke denne arten sammensauset med molten genetisk. Forskerne mener at det sannsynligvis er arter som likner på nålevende amerikanske Rubus-arter som er kilden. 

R. lasiococcus, dwarf bramble, eller R. pedatusm, five leaved bramble, er mulige arnesteder til kromosomsettet som skiller seg ut, forklarer Strand. 

Arter med en euro-asiatisk utbredelse – slik som åkerbær R. arcticus – er kandidater for kromosomsettene som ikke skiller seg ut.

– Jeg holder en knapp på åkerbær som en av de nærmeste slektningene, sier Strand. 

Det er en plante som likner på molter som vi ønsker å gjøre en fullstendig kartlegging av for å få svar på dette, utdyper han.

For dem som skal holde takk for maten-talen på julebordet kan disse faktaene passe til dessert (se faktaboks lenger oppe i saken).

Om Earth Biogenome Project

Earth Biogenome Project (EBP) ble først lansert i 2018. 

Målet er å kartlegge arvematerialet, DNAet i detalj, til alle verdens eukaryote organismer. Det vil populært si alt levende liv bortsett fra bakterier. Prosjektet tar sikte på å klare dette i løpet av ti år fra 2022.

Den norske delen av prosjektet, EBP-Nor, ledes av professor Kjetill S. Jakobsen ved Universitetet i Oslo. 

I første fase har 150 arter som er viktige for Norge, fått kartlagt sitt DNA i detalj. Nå jobbes det mot å finansiere fase to, hvor målet er å kartlegge om lag 1500 norske arter.

Forskerne vil også utføre populasjons- og økosystem-dedikerte studier på utvalgte felt, slik som truede arter, invaderende arter og økosystem som påvirkes av menneskelig aktivitet og klimaendringer.

Referanser:

Harris A. Lewin med 81 andre: The Earth BioGenome Project 2020: Starting the clock, PNAS, 2022.

Kaare R. Norum: Slik ble multer brukt mot skjørbuk. Tidsskrift for den norske legeforening, 2012.

Lasse Pihlstrøm: Hva Nansen ikke visste. Dagens medisin, 2013.

Marius A. Strand mfl.: The origin of the octoploid cloudberry (Rubus chamaemorus) genome is the result of multiple and complex polyploidization events. BioRxiv, 2025.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

partner universitetet i oslo genetikk biologisk mangfold biologi jul naturvitenskap

Fra forsiden

Ledige stillinger

Vis alle stillinger

Powered by Labrador CMS