Lærere fra hele Norge forteller om endringer i elevers oppførsel de siste 20 årene i en ny studie som forskning.no har skrevet om.

Elevene er blitt dårligere til å regulere følelsene sine, har mindre respekt for lærerne og bruker oftere stygge ord, trusler og vold, ifølge lærerne. De har også blitt dårligere til å leke og være venner.

I tillegg har skolevegringen økt. Det er ikke uvanlig at elever får slippe timer eller at de får forlate klasserommet midt i timen, forteller lærerne i studien. 

De opplever at flere forventer spesialbehandling og at elevene oftere vil bestemme selv hva de skal gjøre.

Det er flere mulige årsaker til at det er blitt sånn, ifølge lærerne. Mer skjermbruk og endringer i skolepolitikken blir nevnt av flere.

Men også den ettergivende foreldrestilen får sin del av skylden. 

– Lærerne forteller at den skaper problemer når barna begynner på en skole med tydelige grenser og regler som alle barn må følge, sier Johannes Hatfield, professor i pedagogisk psykologi ved Universitetet i Innlandet og forskeren bak den nye studien.

– Denne kontrasten forvirrer dem, sier han.

Fra autoritær til ettergivende

Hatfield forteller at foreldrestilen har endret seg de siste ti årene.

– Vi ser en overgang fra autoritære og autoritative foreldre- og lærerstiler til en mer ettergivende stil, sier han.

Dette er ikke et særnorsk fenomen og skjer i store deler av den vestlige verden. Men ifølge en norsk studie fra 2024 er Norge og Skandinavia helt i front når det gjelder ettergivende oppdragerstil.

Denne foreldrestilen har noen klare ulemper, tror Hatfield.

Får styre showet

Lærerne forteller for eksempel om elever som kommer til skolen med en oppfatning om at regler ikke gjelder for dem.

Foreldre er blitt mer opptatt av å være venn enn forelder og lar barna «styre showet» hjemme, ifølge lærerne.

Hatfield tror i likhet med lærerne at dette kan ha en sammenheng med den ettergivende foreldrestilen. 

– Den kan ha skapt en generasjon av forhandlingsbarn, sier Hatfield.

Det betyr at barna ser på det foreldre og lærere sier som forslag mer enn krav og noe de kan endre ved å forhandle, ifølge han.

Hylende barn i butikken

Et klassisk eksempel er barnet som lager en voldsom scene i butikken når det ikke får is. Eller når det nekter å ta på seg jakke i kaldt vær.

– Minste motstands vei er naturligvis å gi etter, sier Hatfield.

Da slipper du å lage en scene, du unngår reaksjoner fra dem rundt deg, og du slipper kanskje skriking i bilen etterpå.

– Du unngår også å vise utad at du ikke har vært streng nok i liknende situasjoner tidligere, sier Hatfield.

Skal barna få bestemme selv?

Hatfield tror mange kan ha misforstått begrepet autonomi.

– At barn er autonome, betyr først og fremst at barn føler seg kompetente, rettferdig behandlet og at de forstår hvorfor vi behandler dem som vi gjør, sier han.

Det er ikke det samme som at barna skal få bestemme alt, påpeker han.

– Det kan virke som om folk tror at hvis vi voksne setter grenser, frarøver vi barna autonomi. Men det gjør vi altså ikke, sier han.

Ifølge Hatfield finnes det mye forskning som viser at barn blir trygge og motiverte av at voksne lager forutsigbare rammer og regler. Da føler de seg tatt vare på og frie.

Han tror de fleste ville hatt en magefølelse om det hylende barnet på butikken: At det å være konsekvent, fremfor ettergivende, vil gjøre handleturene enklere i fremtiden.

– De fleste vet jo at sannsynligheten for at atferden gjentar seg, øker når du belønner den. Og at det er dette som skjer når du kjøper is hver gang barnet skriker, sier Hatfield.

Opptatt av hva andre tenker om oss

Hatfield tror den ettergivende foreldrestilen skyldes at vi er blitt veldig opptatt av hva andre tenker om oss hele tiden.

– Dette skaper usikkerhet hos foreldre, også overfor barnet, sier han.

I psykologien kalles dette eksternt regulert atferd. Det skjer når vi bruker mer krefter på å passe oss for ikke å gjøre feil, i stedet for bare å gjøre det vi vet er riktig.

– Jeg tror foreldre før var mindre påvirket av hva andre måtte mene, og de var tryggere på at de gjorde ting riktig. Sosiale medier, med glansbilder av den alltid problemfrie og perfekte kjernefamilien, er med på å bidra til usikkerhet, sier Hatfield.

For å bygge opp selvtilliten til foreldre i dag, mener Hatfield at de må stole mer på magefølelsen.

Han presiserer at det ikke utelukker å søke råd i forskningen. Dersom foreldre opplever at problemer med adferd øker, er det viktig å søke hjelp og råd. 

Føler seg i utakt med samtiden

Ole-Jacob Madsen er professor i psykologi ved Universitetet i Oslo. Han har lest den nye studien der lærerne sammenlikner dagens elever med elever for 20 år siden eller mer.

Han mener det er viktig å lytte til lærerne, men at slike sammenlikninger kan være risikable.

– Når man ber noen se tilbake på situasjoner langt tilbake i tid, får man en del «alt var mye bedre før-oppfatninger». At folk føler seg i utakt med samtiden. Det er det nok mange voksne som gjør, sier Madsen.

– Det er nesten en automatikk i tanken om at vår egen generasjon er den siste ordentlige generasjonen. Enten man mener det skjer en moralsk svikt blant dagens unge, som generasjoner før har ment, eller at dagens unge er for lite robuste, som mange mener i dag.

Det er typisk at tidligere foreldregenerasjoner sier at de hadde mange flere regler og satte mye mer grenser – og at i dag er alt lov, sier Madsen.

Har oppdragelse så mye å si?

Så hva sier forskningen om de ulike foreldrestilene og hvordan de påvirker barna?

Ifølge en kunnskapsoppsummering fra Folkehelseinstituttet har autoritative foreldre – som er varme og støttende, men tydelige – de barna som trives best og har best psykisk helse.

For den ettergivende stilen – som blir lærerne kritiserer og som innebærer mye varme og lite grenser – fant forskerne litt blandede resultater (se faktaboks høyere opp).

Madsen mener vi overdriver effekten av foreldrestiler.

– Selvfølgelig er det interessant hvordan vi er foreldre. Men antagelig har det ikke så mye å si for hvordan barna blir, sier han.

Madsen viser til den kjente psykologen Robert Plomin, som forskning.no også har skrevet om. Forskningen hans viser at barn blir som de blir mest på grunn av gener – de fødes med ulike temperamenter og personlighet.

Plomin oppfordrer foreldre til å ta det litt mer med ro.

– Selvfølgelig kan skadelige miljøer ødelegge for barns utvikling. Men hvis de grunnleggende behovene er møtt, slik som kjærlighet, omsorg, klær og mat, er det mye som tyder på at foreldrestilene ikke har så mye å si, sier Madsen.

– Tviler på store utslag på en hel generasjon

Eivind Ystrøm er også professor og psykolog ved Universitetet i Oslo. Han mener i likhet med Madsen at det er usikkert hvor mye foreldrestil påvirker barn.

– Foreldrene kan ha påvirkningskraft på barna sine, sier han.

De minste blir mest påvirket av foreldrene, mens ungdommer blir mer formet av miljøet rundt, ifølge ham.

– Likevel tyder forskningen på at individuell oppførsel ikke kan forklares av forskjeller i foreldrepraksis, sier Ystrøm.

– Det betyr ikke at det ikke er viktig, men jeg tviler på at det har så store utslag på en hel generasjon.

Han spør om det er lærerne eller foreldrene som egentlig har endret seg.

– Det kan jo være litt av begge deler, sier han.

Dette trenger vi mer forskning på, mener Ystrøm.

Er fornøyde med foreldrene sine

Ystrøm viser til Ungdata-undersøkelsene til OsloMet og at det går ganske bra med ungdommer i dag.

Forholdet mellom foreldre og barn har bedret seg på 20 år. I dag sier 86 prosent at de er fornøyde med foreldrene sine. Omtrent ni av ti har en fortrolig venn, og 83 prosent trives på skolen. Samtidig sier 82 prosent at de kjeder seg.

Er det egentlig noen som ønsker seg tilbake til tiden da foreldre var autoritære og ikke hadde et godt forhold til barna sine? spør Ystrøm.

– Spørsmålet er om vi kan få i pose og sekk, altså at alle kan bli fornøyde, både lærere, foreldre og barn.

Situasjonen viktig for foreldrestil

– Situasjonen foreldrene er i, vil ha mye å si for om man er en autoritativ, ettergivende eller autoritær forelder, sier Madsen.

– Jeg tror de fleste foreldre har erfart hvordan man i enkelte situasjoner og enkelte dager kan være enormt tålmodig og pedagogisk fordi man har overskudd. Mens andre dager har vi mye mindre å gå på fordi vi har sovet dårlig, kranglet med partneren eller er stresset for morgenmøtet på jobben.

Madsen mener vi heller burde snakke om at folk har ulik kapasitet til å være forelder.

– Foreldre lever veldig forskjellige liv. Noen har mindre støtte fra storfamilien og besteforeldre, andre har flere jobber, kanskje de har språklige barrierer, rusvansker, økonomiske utfordringer eller annet stress som preger barn og unges liv.

– Det er veldig store forskjeller på mulighetene til å være en god forelder, sier han.

– Kan oppleves naturstridig å bli streng

Ifølge både Johannes Hatfield og lærerne bør foreldre forlate den ettergivende foreldrestilen og bevege seg mer mot den autoritative.

– Hvorfor er det foreldrene som må endre seg? Kan ikke skolene heller tilpasse seg dagens elever?

– Nei, det tror jeg ikke de bør, sier Hatfield.

– Det er mangel på grensesetting som skaper usikkerhet og forvirring hos barna. Og dette er det barna som lider under.

– Hvis man i utgangspunktet ikke er en autoritativ person, må man endre seg for å bli en god forelder?

– Det kan godt hende at det oppleves naturstridig for noen å plutselig skulle bli en streng og konsekvent forelder. Men jeg tror du gjør deg selv en stor tjeneste hvis du følger forskningen her, svarer Hatfield.

Samtidig bør det være en myk overgang hvis du skal begynne å bli streng, sier han.

– Det kan bli veldig forvirrende for et barn som har vokst opp med foreldre som alltid har vært ettergivende, som plutselig skal bli strenge og autoritative.

LES OGSÅ

Forskere ser nå hvorfor elevenes prestasjoner synker i klasserommene

Denne hjelpen ga mye høyere risiko for å bli trygdet

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på