Noen tente opp et bål i Barnham i Suffolk for over 400.000 år siden, ifølge en ny studie i Nature.

Funnet sør i England er et av de aller tidligste sporene av at mennesker har tent ild i Europa og i verden.

Det finnes noen få andre eksempler, blant annet et annet bål i Suffolk i England, kalt Beeches Pit. Det ble beskrevet i 2005 i denne studien.

Forskerne i den nye studien peker på at det ikke er klare bevis for at mennesker har drevet utbredt bruk av ild før flere hundre tusen år senere.

– Det er veldig gammelt, sier Steinar Solheim til forskning.no etter å ha sett på den nye studien. 

Han er professor i arkeologi ved Universitetet i Oslo.

Var ikke mulig å datere bålet direkte

Solheim har jobbet mye med steinalderen i Norge. Den startet for rundt 10.000 år siden, ifølge Store norske leksikon. Men dette er altså ekstremt mye lenger siden. På denne tiden fantes det ikke moderne mennesker i verken Europa eller i verden. 

Det er lenge før neandertalerne var den dominerende menneskearten i Europa - en periode som strekker seg fra rundt 150.000 år siden til rundt 40.000 år siden, da moderne mennesker spredte seg i Europa. 

Dette bålet er så gammelt at det ikke har vært mulig å datere det direkte. 

I stedet er det datert ut fra hvilket geologisk lag det er funnet i. Alderen på dette laget er slått fast til å være mellom 427.000 og 415.000 år gammelt. 

Radiokarbon er den mest presise metoden å datere på, men den blir dårligere og dårligere når noe er fra rundt 50.000 år og eldre. Hvorfor det er sånn, kan du lese mer om på forskning.no.

Et eldgammelt ildsted

– Jeg synes studien i seg selv er overbevisende, sier Steinar Solheim til forskning.no.

Han har selv jobbet med arkeologiske funnsteder hvor gamle bål har vært sentralt. For eksempel ble verdens eldste runestein funnet ved restene av et likbål, som du kan lese mer om på forskning.no.

Å kunne kontrollere og bruke ild er helt sentralt i menneskehetens historie. Med ild kan du både lage mat og holde varmen når du trenger det, og du kan bruke ild til et utall nyttige formål.

Limproduksjon for å sette på spydspisser er et eksempel som forskerne trekker fram, uten at de vet at det skjedde på denne bålplassen. Men forskerne har funnet rester etter redskapsproduksjon.

Bål og brann kan også oppstå helt uten at mennesker er involvert. Lynet kan slå ned i tørt gress. 

Men her skal det altså være snakk om et bål som er gjort opp med viten og vilje. Hvordan kan forskerne vite det?

Fant spor etter bål

For det første er det flere spor etter et bål, som kan være vanskelig å finne i seg selv. 

– Her er det ikke noe aske eller trekull bevart, sier Solheim. 

Men forskerne beskriver at jordsmonnet under bålet får en rødlig farge, noe Solheim også har sett på andre bålplasser ved arkeologiske utgravninger i Norge. 

De har også sett på forskjellige endrede magnetiske egenskaper – endringer som kommer av varmepåvirkning, noe som gjør det sannsynlig at det har vært et bål. 

I nærheten av bålet er det også funnet flintøkser og svovelkis - også kjent som pyritt eller narregull. 

Dette kan være restene av fyrtøyet som ble brukt for å starte bål. Flintøksene er tydelig påvirket av varme.  

Du kan se hvordan man kan lage ild ved å slå svovelkis med en flintøks i videoen under. 

Dette er vanskelig og tidkrevende, og det kommer få gnister. Det krever svært god knusk - det tørre materialet som man tenner på først. I videoen bruker han en tørr kjuke, en type sopp som vokser på trær. 

Noen har trolig tatt med seg svovelkis

Ifølge forskerne finnes det ikke noen naturlig forekomst av svovelkis i nærheten av dette funnstedet, så noen har sannsynligvis tatt det med seg over lange avstander. 

Det finnes eksempler på at neandertalere muligens brukte svovelkis til å starte bål, men dette er langt yngre funn - for rundt 50.000 år siden, ifølge denne studien. 

– Det er flere ting som trekker i samme retning her, sier Solheim på spørsmål om dette er et overbevisende menneskeskapt bål. 

Han trekker fram at flere metoder viser at det har vært et bål her og at flintøksene og svovelkisen er viktige brikker. 

– Du har den arkeologiske informasjonen som viser den romlige nærheten mellom disse tingene. 

Solheim mener at det ikke ser ut som et bål eller brann som har startet på naturlig vis. 

– Hvis det var mer naturlig, så ville man kanskje forventet at det skulle vært mer brannpåvirkede gjenstander spredd utover. 

Hvem kan det være?

Forskerne sier ikke noe om hva slags tidlig menneskeart som kan ha laget dette bålet, men hvem er sannsynlig?  

– Den åpenbare kandidaten er Homo heidelbergensis, som det er funnet både knokkelrester og redskaper etter ved Boxgrove, nær sørkysten av England, skriver Torfinn Ørmen i en epost til forskning.no. 

Han er førstelektor ved OsloMet og har tidligere skrevet om menneskenes historie. 

Ifølge Ørmen ligner disse øksene på de som er funnet ved Barnham. 

– Hva som er helt korrekt navn på heidelbergensis, er noe omdiskutert, men dette er de  høye og kraftige forgjengerne til neandertalerne. Hjernevolumet var innen variasjonsbredden til nålevende mennesker.

Videnskab.dk har snakket med Nick Ashton, som er konservator og professor ved Biritish Museum og en av forskerne bak studien. 

– Det var sannsynligvis tidlige neandertalere som hadde evnen til å tenne bål for over 400.000 år siden, sier han til nettavisen. 

Referanse:

Ashton mfl: Earliest evidence of making fire. Nature, 2025. Sammendrag

LES OGSÅ

Her kan noen av de siste neandertalerne ha levd

En rekke funn i norsk grotte: – Ekstremt sjeldent og verdifullt

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev