Tore Wig, som er professor ved Institutt for statsvitenskap, får EU-midler fem år framover tid til forskningsprosjektet "AutoKnow: Authoritarian Threats to Scientific Knowledge". Utgangspunktet for prosjektet er vissheten om at vitenskapelig kunnskap er et imponerende menneskelig fremskritt, men at de samfunnsmessige årsakene fortsatt er underutforsket.
Vitenskapens supermakt i autoritær retning
– Jeg vil finne ut hvordan autoritære regimer og ledere påvirker vitenskapen, det vil si om det at regimer er autoritære har noe å si for hva forskningen finner ut på ulike områder. Har det noe å si for samfunnsforskningen i USA at landet går i autoritær retning? Kina produserer mye forskning, men ville landet gjort det enda bedre hvis det var et demokrati? Vil vitenskapelig fremskritt gå saktere hvis flere land i verden blir autokratiske? Prosjektet vil bruke store data, kunstig intelligens og nye statistiske metoder for å forstå disse tingene, sier Wig.
Han understreker at denne forskingen er viktig fordi stadig mer vitenskap foregår i autoritære land. Blant annet går vitenskapens "supermakt", USA, i autoritær retning.
Manjana Milkoreit, som er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, får EU-midler til forskningsprosjektet "CAMELOT: Capacities for More Effective Long-Term Climate Change Governance".
Hun skal se på misforholdet mellom at klimaendringer krever langsiktig planlegging, mens offentlige institusjoner ofte har kortsiktige handlingsrom, og hvordan dette gjør det vanskelig å få til effektiv global styring. Dette kan, ifølge Milkoreit, ha store konsekvenser for menneskelig velferd på en klode i endring.
Viktig for å beskytte kommende generasjoner
– Mange av de farligste klimarisikoene, som terskelverdier (tipping points), utspiller seg over tiår eller århundrer, mens våre politiske og institusjonelle systemer er innrettet mot kortsiktighet. Dette misforholdet skaper reelle blindsoner og alvorlige trusler mot vår velferd, utvikling og sikkerhet. Hvis vi skal beskytte nåværende og kommende generasjoner, trenger vi styringsformer som kan forutse og respondere på langsiktige, ikke-lineære endringer, sier Milkoreit.
I forskningsprosjektet skal hun samarbeide tett med beslutningstakere og offentlige tjenestemenn på ulike nivåer, forskere på tvers av fagfelt, og andre aktører som er sterkt opptatt av å reflektere over fremtiden.
Suksessrate godt over gjennomsnittet
Prodekan og forskningsdekan Lars Tjelta Westlye på SV-fakultetet understreker at ledelsen ved fakultetet er svært glade og stolte over at forskere ved SV-fakultetet igjen får tildelt ERC midler.
– Disse tildelingene henger svært høyt, og viser at forskningen ved fakultetet holder et topp internasjonalt nivå. ERC-midler gir våre forskere en unik anledning til å drive ambisiøs og langsiktig nysgjerrighetsdrevet forskning, og gir både prosjektlederne og deres fagmiljøer en synlighet og anerkjennelse langt utover landet grenser. Dette er svært gledelig og viktig for fakultetet, og vi gratulerer både prosjektledere og deres miljøer, sier Westlye.
Han understreker at ERC-prosjekter regnes blant de mest prestisjetunge tildelingene i Europa, og konkurransen om midlene er knallhard.
– At våre miljøer i tillegg forsker på brennaktuelle temaer med stor samfunnsrelevans, har tilgang på forskningsinfrastruktur av høy kvalitet, og har mulighet til å nyttiggjøre seg data som i internasjonal sammenheng er helt unike, for eksempel norske populasjons- og helseregistre, er også viktige bidragsytere til at våre forskere hevder seg internasjonalt, understreker Westlye.
Skal fortsette å dyrke fram miljøer som hevder seg internasjonalt
– SV-fakultetet har en faglig portefølje med imponerende bredde og mangfold. Dette skal vi ta vare på. Norge er et lite land, og vi kan ikke være verdensledende på alt, men vi bør kunne ha som ambisjon å dyrke frem flere miljøer som kan hevde seg internasjonalt slik at vi får utnyttet og styrket hele bredden. Her er det viktig at vi lærer av de miljøene som allerede lykkes, samtidig som vi tar vare på mangfoldet, som er helt avgjørende for å skape robuste forskningsmiljøer som kan svare på samfunnets utfordringer også i fremtiden, sier Lars Westlye Tjelta.
ERC Consolidator Grant er på to millioner euro og prosjektene varer i fem år. SV-fakultetet hadde åtte søkere i denne runden, som hadde søknadsfrist i januar 2025. Fire av disse var til intervju, og nå får altså to finansiering. Det gir en suksessrate på 25 prosent, på linje med det høye nivået SV-fakultetet har hatt over flere år. Suksessraten for ERC ved UiO som helhet og i Norge har tidligere år vært på cirka 13 prosent.