Det finnes beredskapsplaner for det meste i samfunnet, men hvor er planen for forskning? Historisk blir gjerne universiteter tidlig angrepet i krig og totalitære regimer. Er vi rustet for angrep? Det er hovedspørsmålet som stilles i serien "Når forsking blir fienden", som ble sparket i gang niende oktober.
Panelet på "premieren", som særlig handlet om amerikanske tilstander, bestod av rektor Ragnhild Hennum, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Jan Grue og professor ved Institutt for statsvitenskap Tore Wig.
Fast ordstyrer er førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Det juridiske fakultet Anine Kierulf. Publikum fylte hvert sete og også galleriet. Dette er tydeligvis et tema som appellerer til folk.
En nedslått stemning i Berkeley
"Hvorfor blir forskning fienden? Hva står på spill når politikerne vil detaljstyre universitetene? Og hva kan vi i Norge lære av situasjonen i USA?", var blant spørsmålene som ble stilt.
Tore Wig, som forsker på demokratier og forvitringen av disse, tegnet et bilde av hvordan demokratier bygges ned innenfra og hvordan akademia utpekes som fienden, slik vi særlig har sett i USA. Han viste også til at selv om det kan oppleves som raske endringer, så kommer endringene gjerne litt snikende på oss, om vi ikke følger nøye med på hva som skjer.
Jan Grue, som forsker på funksjonshemming og som har hatt mange forskningsopphold i Berkeley, fortalte om en helt annen stemning i den tidligere liberale universitetsbyen. Det var lite protester blant studentene. Kollegaer veiet sine ord på en annen måte enn før. Og stemningen var nedslått. At svake grupper som funksjonshemmede og skeive er særlig utsatte gjør ham sterkt bekymret.
Rektor Ragnhild Hennum var også bekymret for utviklingen i USA, men mener at vi i Norge har et såpass robust demokrati at hun ikke frykter for liknende tilstander hos oss. Men hun understreket at også vi i norsk akademia må følge med og være klar over at universitetene ofte er det første som angripes når land går i en udemokratisk retning.
Hvorfor er kristen kulturarv mer sensitivt enn bærekraft?
Neste arrangement skal handle om norske tilstander.
"Hvordan sikrer vi en god, nøytral finansieringsmodell for forskning, som eksisterer uavhengig av politiske strømninger?" er ett av spørsmålene som stilles.
Hvorfor er eksempelvis bærekraft en lite kontroversiell politisk føring i universitetsstrategier, mens henvisninger til for eksempel vår kristne kulturarv nok ville skapt opprør?
Hva menes med at forskningen må være fri? Hva står på spill når politikerne vil detaljstyre universitetene? Og hva kan vi i Norge lære av situasjonen i USA?
Dette blir blant spørsmålene som skal diskuteres. Fra SV-fakultetet stiller Kristin Asdal, som er instituttleder TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur, professor og historiker. I tillegg kommer Sirianne Dahlum, demokratiforsker og professor ved Institutt for statsvitenskap. Ekstern gjest er Nils August Andresen, som er ansvarlig redaktør for Minerva.
"Hvorfor trenger vi akademia?" og "Hvem er universitetene til for?" er undertitler på foreløpig planlagte arrangementer i serien "Når forskning blir fienden".