Kristoffer Kolltveit og professorkollegaene Elin Haugsgjerd Allern, Målfrid Braut-Hegghammer og Bjørn Erik Rasch ved Institutt for statsvitenskap ved UiO er redaktører for prestisjefylte The Oxford Handbok of Norwegian Politics, som nylig kom ut.
Flest statsvitere, men også representanter for andre fagdisipliner har bidratt til oppslagsverket, som er en grundig gjennomgang av norsk politikk før og nå – både innenriks og utenriks.
– Vi gir et helhetlig bilde av det norske systemet og norsk politikk, og viser hvordan dette har endret seg siden Norge var et lite, perifert land langt mot nord, til vi ble et rikt og langt mer sammensatt samfunn og en internasjonal aktør, sier Kolltveit.
Behov for institusjonelle endringer?
– Denne håndboken gir mulighet for å diskutere grunnleggende spørsmål om Norge. Spørsmål som ikke blir diskutert så ofte, men som innimellom dukker opp, sier Kolltveit. Som eksempel trekker han fram den dagsaktuelle situasjonen med statsbudsjettsforhandlingene.
Et av spørsmålene som stilles er "Hvor godt fungerer den norske parlamentarismen i dag?"
– I høst har det jo vært særlig vanskelig for Arbeiderpartiet å bli enig med fire andre partier som alle har sine interesser. Dette reiser spørsmål om voteringsprosedyrer i Stortinget, innsettingsvedtak, flerårige budsjetter, budsjettkamp og særinteresser. Spørsmål vanligvis bare statsvitere er opptatt av, sier Kolltveit.
Ifølge statsviteren er det grunn til å diskutere om systemet er rigget for å løse de vanskeligste sakene.
– Det kan være behov for institusjonelle endringer dersom politiske ledere ikke gjør krevende prioriteringer, men ender opp med å prioritere kostbare, kortsiktige tiltak for å manøvrere i det fragmenterte, politiske landskapet, sier Kolltveit, som særlig har kompetanse på regjeringsapparatet.
– Et spørsmål som er verdt å stille er om regjeringskonferansene er egnet for å ta de mest krevende diskusjonene og om departementsfellesskapet er for silobasert. Kanskje burde Statsministerens kontor hatt et sterkere mandat, sier Kolltveit.
Han understreker at utfordringene ikke bare dreier seg om det politisk-administrative systemet.
– Et stadig sterkere trykk fra mediene og den sosiale medier-virkeligheten vi lever i gjør det uansett vanskelig å argumentere for langsiktige, og ofte komplekse løsninger, understreker medredaktøren.
Manglende politisk kultur for å si nei?
Kristoffer Kolltveit understreker at institusjonelle reformer i seg selv ikke er tilstrekkelig. En kulturendring må kanskje også til.
– Å få til en mer langsiktig prioritering, der politikere evner å ta upopulære, men nødvendige beslutninger, er avgjørende. Men det å være den ansvarlige kan være vanskelig og krevende i møtet med velgerne, sier Kristoffer Kolltveit.
The Oxford Handbok of Norwegian Politics søker å vise langs hvilke akser endringene har skjedd og reiser spørsmål som "Hva gjør endrede forhold ute og hjemme med norsk politikk?" Oversiktsverket trekker både historiske linjer og presenterer ferske analyser innenfor avgrensede områder, og er myntet både på et internasjonalt og norsk publikum.
Nyhetsbrev fra Forskningsnytt
Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.