EU-millioner for å etterforske kriminalitet mot naturen
Er det ikke rart at massiv miljøødelegging ikke anerkjennes som en internasjonal forbrytelse? Forskere innen kunstnerisk forskning får millionstøtte fra EU for å gjøre noe med saken.
Det er ikke akkurat hverdagskost at kunstneriske forskere mottar stipend fra Det europeiske forskningsrådet (ERC), men for første gang har en forsker ved NTNU greid det.
Vold mot miljøet er utbredt, langvarig og vanskelig å oppdage. Så hvordan kan voldsutøverne gjøres rettslig ansvarlig? Jo, ved å gi naturen egne, juridiske rettigheter.
– Vi har et enkelt, men ambisiøst mål. Vi vil endre måten vi forstår de mest alvorlige forbrytelsene mot miljøet, og åpne nye veier til rettferdighet, sier Nabil Ahmed, professor ved Kunstakademiet i Trondheim.
Å gjøre naturen til et selvstendig rettssubjekt, med alle de rettighetene som dette fører med seg, er en sentral del av arbeidet med å nå dette målet.
Mer om ERC-stipend
- Det europeiske forskningsrådet (ERC) ble opprettet av EU i 2007, og er den fremste europeiske finansieringsorganisasjonen for fremragende forskning. Hvert år finansierer ERC de aller beste, kreative forskerne for å drive prosjekter basert i Europa.
- ERC-stipendene deles i: Starting, Consolidator, Advanced og Synergy Grants.
- NTNU satser tungt på at forskere ved NTNU skal motta disse svært verdifulle stipendene.
- ERC er en del av EUs rammeprogram Horisont Europa.
ERC støtter med 24 millioner
Et nytt tverrfaglig prosjekt ser helhetlig på alvorlige miljøforbrytelser, både fra naturens og menneskenes synspunkt, som ulike, men sammenkoblede former for miljøvold.
Nå støtter Det europeiske forskningsrådet (ERC) arbeidet med nesten to millioner euro, eller 24 millioner kroner.
Pengene kommer i form av et svært prestisjefylt ERC Consolidator grant, og skal brukes til å finansiere en prosjektgruppe kalt SEECODE. Nabil Ahmed vil igjen jobbe tett sammen med stipendiat Olga Lucko. Denne gruppen har klare mål.
- Les også: ERC Consolidator Grant til NTNU
Naturødeleggelser som internasjonal forbrytelse
Gullgraving i Guyana i Sør-Amerika ødelegger skogen. Foto: Shutterstock, NTB
Norge har undertegnet Roma-statuttene, som definerer mandatet til Den internasjonale straffedomstolen.
Ahmed ønsker å få anerkjent økocid, eller vold mot naturen, som en femte internasjonal forbrytelse, sammen med folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og angrepskrig.
– Gjennom dette prosjektet håper jeg å bidra til dialog mellom akademia og politiske miljøer. Vi vil oppmuntre Norge til å ta en mer aktiv rolle i arbeidet for å få økocid anerkjent, og i å beskytte planeten og menneskene mot de mest alvorlige miljøskadene.
Målene for forskningen
SEECODE er organisert i fire hovedområder:
- Avdekke marginaliserte historier om miljøet som rettssubjekt.
- Utvikle teknikker for å identifisere mønstre av miljøvold.
- Teste beviskraften i dokumentasjon av miljøkrigsforbrytelser.
- Legge grunnlaget for inkluderende dokumentasjons- og rettferdighetsrammer.
SEECODE skal utvikle et solid konseptuelt rammeverk som utvider forståelsen av «alvorlighet» utover stramme juridiske definisjoner.
– Dette skal vi gjøre ved å plassere undersøkende kunstnerisk praksis i skjæringspunktet mellom juss, humaniora, miljøvitenskap og samfunnsvitenskap.
Vietnam: Amerikanske fly sprayer med Agent Orange for å fjerne løvet slik at motstanderen ikke kan gjemme seg i skogen. Foto: National Museum of the U.S. Air Force
Regler for Norge og internasjonalt
– Vi skal finne frem til undersøkende metoder som verktøy for miljø- og global rettferdighet. Vi vil legge grunnlaget for et nytt fagfelt innen økocid-studier som ikke bare beskriver skade, men bidrar til å rette den opp, sier Ahmed. – Arbeidet vårt er nyskapende fordi det revurderer alvoret i internasjonale forbrytelser, alt fra tap av skog til kulturell utslettelse.
Banebrytende romlig og visuell analyse spiller en avgjørende rolle, sier han. Disse kan fange karakteren til slike forbrytelser og utfordre volden mot naturen. Altså fange de sidene ved forbrytelsen som ikke bare dreier seg om kroner og øre eller følgene for menneskene som er involvert.
– Jeg håper å etablere de undersøkende metodene vi utvikler ved NTNU som en institusjonell modell og et senter for hvordan kunstnerisk forskning kan skape kunnskap, og ivareta kunnskapsmangfold, som bidrar til en mer rettferdig, likeverdig og ansvarlig verden – både i Norge og internasjonalt.
- Les også: Sånn kan strømnettet bli mer effektivt
Lang erfaring med naturkamp
Dette er ikke akkurat første gang professor Ahmed er involvert i kamp for miljøet.
– Dette bygger på over 15 år med forskning, praksis og aktivisme, sier Ahmed.
Han var en av grunnleggerne av Forensic Architecture, som skal utvikle, bruke og formidle nye teknikker, metoder og konsepter for å undersøke statlig og selskapsdrevet vold. Sammen med Lucko grunnla og ledet han det etterforskende byrået INTERPRT.
I det siste har han vært hovedetterforsker for «Climate Rights: Designing Evidence for Climate Justice». Prosjektet er støttet av Forskningsrådet, og ser på hva som utgjør bevis i nye klimajuridiske sammenhenger.
Første ved Kunstakademiet
– I en tid der enkelte land svekker rettsstaten, internasjonalt samarbeid og forskningsfinansiering, føles det viktigere enn noen gang at arbeidet mitt med Olga Lucko – og vår langvarige kollektive innsats innen et nettverk som har utviklet undersøkende praksiser basert på kunst, arkitektur og design – får videre støtte, sier han.
– Det er også en stor ære å være den første ansatte ved Kunstakademiet i Trondheim og Fakultet for arkitektur og design som mottar denne tildelingen, mens vi fortsetter å utvide grensene for kunstnerisk forskning.
