Professor emeritus og immunolog Bjarne Bogen blir 16. oktober utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs orden for sitt bidrag til medisinsk forskning og innovasjon fra H. M. Kongen.
– Prisen er en anerkjennelse for det du har gjort over tid, og ofte noe du får på slutten av karrieren. Det er en stor ære, sier den nyslåtte ridderen Bogen.
Han blir utnevnt sammen med professor emerita og molekylærbiolog Inger Sandlie, som han har hatt et tett samarbeid med i mange år. Samarbeidet har gitt flere forskningsgjennombrudd og sammen står de bak et av Norges største innovasjonseventyr, nemlig selskapet Vaccibody, nå Nykode Therapeutics.
Har flyttet grensene for hva som er mulig
I nominasjonsteksten står det at Bogen og Sandlie har «… gjort en ekstraordinær pionerinnsats innen forskingsbasert medisinsk innovasjon, til det beste for pasienter og menneskeheten, i Norge så vel som globalt.»
Det fremheves videre at de to har skapt innovasjon gjennom strategisk bruk av sin forskning, og har flyttet grensene for hva som er mulig innenfor sine fagfelt. I tillegg har de inspirert andre til å satse strategisk på forskingsdrevet innovasjon og til å ta i bruk forskningsresultater på nye måter.
Bogen oppdaget at antistoffmolekyler kan brytes ned
Bogen ble interessert i immunologi allerede på medisinstudiet, og men retningen ble avgjort da han startet på immunologisk avdeling på universitetssykehuset i Tromsø etter turnus.
Så dro han på forskningsopphold ved Basel Institute for Immunology i Sveits, som på den tiden ble regnet som immunologiens Mekka.
Her gjorde han en viktig oppdagelse når det gjaldt immunresponsen vår.
– I Tromsø gjorde vi forskning som tydet på at antistoff-molekyler kunne brytes ned, men vi kunne ikke si dette med sikkerhet, sier han.
I Basel beviste han at dette var tilfellet. Det ble starten på en spennende karriere.
– Der klarte jeg å bekrefte at antistoff-molekyler kan brytes ned. Små biter av disse molekylene kan vises for såkalte vevstypeantigener. Det er proteiner på celleoverflaten som hjelper immunforsvaret med å gjenkjenne egne celler fra fremmede celler. T-celler, en viktig del av immunforsvaret, kan da gjenkjenne disse bitene, sier han.
– Oppdagelsen fikk meg til å tenke på noe nytt: Hvis vi kan sette inn fremmede biter eller sekvenser, som de fra virus, så kan dette stimulere T-cellene til å bli mer effektive i å bekjempe infeksjoner, forklarer han videre.
Forskerne brukte også disse funnene til å utvikle musemodeller som har betydd veldig mye for den videre forskningen.
Inspirert av den trojanske hesten
Samarbeidet med Sandlie begynte da han kom tilbake til Universitetet i Oslo.
– Hun er en veldig dyktig molekylærbiolog, og hun kunne sette inn disse fremmede sekvensene i antistoffgener. Så da begynte vi å samarbeide, jeg som immunolog og hun som spesialist på antistoff-molekyler, forteller Bogen.
Det første molekylet de utviklet hadde navnet "Troy bodies" etter byen Troja.
– Vi valgte dette navnet fordi antistoffmolekylene skulle tas opp av cellene som så satte i gang immunresponsen. Så ble disse sekvensene fra virus frigjort, akkurat som de greske soldatene som skjulte seg i den trojanske hesten, forklarer han.
Starten på Vaccibody-teknologien
Gjennom flere år gjorde Bogen og Sandlie mange vellykkede forsøk med mus. Men ett problem var at musene var innavlede, og hadde identiske vevstypeantigener. Hvordan skulle dette forskningen overføres til mennesker som har forskjellige vevstypeantigener?
En annen utfordring var at det er viktig å utløse antistoffer, fordi antistoffene binder seg til fremmede stoffer i kroppen for å bekjempe infeksjoner. For å få kroppen til å produsere antistoffer må du ha store, komplekse strukturer.
– For å løse dette utviklet vi nye vaksinemolekyler som hadde store antigener i seg og dermed var designet til å passe både til dine og mine vevstypeantigener, sier han.
Disse funnene gjør det mulig å utvikle vaksiner som fungerer på tvers av genetiske variasjoner. Takket være dette kunne de nå vaksinere flere individer, både mennesker og dyr, og slik få antistoff-responser.
– Så da ga vi litt opp troybody-teknologien, og så startet vi det som heter Vaccibody. Her kunne vi nettopp inkludere store antigener i vaksinemolekylene. Det gjør at de kan brukes på alle individer og du skal få antistoff-responser, forteller Bogen.
– Dette er fundamentet i samarbeidet vårt, legger han til
Denne teknologien og samarbeidet ble grunnlaget for vaksineselskapet Vaccibody.
Ny type samarbeid mellom T-celler og B-celler
Det er imidlertid forskning på hvordan immuncellene T- celler og B-celler samarbeider, som ligget Bogens hjerte aller nærmest, og som han har brukt mest tid på.
– Jeg har forsket på en ny form for samarbeid mellom disse cellene, som vi kaller idiotype-drevet samarbeid. Dette skjer sannsynligvis i kroppen hele tiden, og det er forskjellig fra det vanlige samarbeidet mellom T-celler og B-celler som er kjent fra tidligere forskning, sier han.
Denne oppdagelsen har spesiell betydning for utviklingen av autoimmune sykdommer og lymfekjertelkreft, kjent som lymfom.
– Jeg har også forsket mye på kreftimmunologi, og vært spesielt interessert i hvordan en type T-celle, som kalles CD4, kan drepe kreftceller.
Han og kolleger var blant de første som viste at CD4-celler kunne angripe kreftceller. Forskergruppen var også tidlig ute med å beskrive det idiotype-drevne samarbeidet mellom T- og B-celler.
– Alt dette bygger på min opprinnelige oppdagelse fra 1980-tallet om at antistoffmolekylene blir brutt ned, med små biter som settes på vevstypeantigenene, sier Bogen.
Viktig å ha et langtidsperspektiv i forskning
Mye av karrieren krediterer han til viktigheten av langsiktig planlegging i forskning, og det å ha ambisjoner.
– Jeg synes det er veldig viktig å ha et langtidsperspektiv på det du holder på med, Forskning er litt på den måten at du har planer som går over fem til ti år, langtidsplaner, og så har du planer som er mer kortsiktige, sier han.
– Det du forsker på må være noe nytt og noe viktig for at det skal være interesse for det ute i verden, altså det forskere gjerne refererer til som 'a subject worthy of study', nevner han.
Til tross for at han har passert pensjonsalderen, er Bogen fortsatt like interessert i å forske.
– Jeg har holdt på med det samme i 40 år og er enda ikke ferdig med å jobbe, smiler han.
Drives i stor grad av intellektuell nysgjerrighet
Professoren har hele karrieren vært drevet av intellektuell nysgjerrighet, en egenskap han mener er essensiell for å gjøre meningsfulle oppdagelser.
– Jeg syns det rett og slett er intellektuelt spennende, og morsomt. Jeg er også glad i konkurranse og vil arbeide med mine egne eksperimenter.
Bogen forsker fortsatt med forskningsgruppen og veileder to postdoktorer på UiO. Han er blant annet involvert i arbeidet med en universell influensavaksine. Fremover skal han også bruke tiden på å skrive oversiktsartikler.
Lært mye om innovasjon
Bogen forteller at han har lært mye om innovasjon fra samarbeidspartner Inger Sandlie.
– Hun fikk meg til å forstå hvor viktig det er å kommersialisere betydningsfulle funn. At hvis du gjør en viktig oppdagelse som kan kommersialiseres, så bør du benytte deg av muligheten, sier han. Han presiserer likevel:
– Selv forsker jeg ikke med tanke på at det skal komme til en kommersiell utnyttelse, jeg driver bare med forskning for forskningens skyld fordi det er morsomt.
Oppdagelser som har stor betydning
Selv er Bogen mest stolt av oppdagelsene som han gjorde på 80- og 90-tallet, og at de har hatt stor betydning for forskningen. Han fremhever også han og kollegene var tidlig ute med mekanismen for hvordan CD4-celler kan drepe kreftceller.
– Det er mange studier som finner det samme, men det har ikke fått så mye oppmerksomhet ennå. Jeg tror imidlertid det vil få betydning over tid, sier han og legger til:
– Det er eksempler på at hvis det du har funnet og holdt på med er sant og viktig, så vil det få gjennomslagskraft og komme til nytte etter hvert. Kanskje ikke etter fem år, men kanskje senere.
Ett av kriteriene for å få Sankt Olavsordenen er at bidraget skal ha vært til et gode for menneskeheten.
– Jeg har stor glede av arbeidet mitt, og har gjort det jeg synes er interessant og vil finne ut mer av. Det kjennes fint å ha brukt livet mitt til noe som kan være til nytte og glede for andre, og som kan bringe verden litt fremover, sier Bjarne Bogen.
Dekan gratulerer på vegne av Det medisinske fakultet
– Det er en svært stor glede for meg på vegne av Det medisinske fakultet å gratulere hjertelig med denne vel fortjente utnevnelsen, sier dekan Hanne F. Harbo.
– Vi vil også takke professor Bjarne Bogen for hans imponerende, viktige, og livslange innsats for medisinsk forskning og innovasjon. Ikke bare pasienter, men vi alle nyter godt av disse medisinske fremskrittene, som denne eksellente grunnforskningen danner grunnlag for, sier Harbo.