Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress - les mer.
Hvordan forstår unge grensene mellom frivillig sex og overgrep?
«Seksuelle overtramp oppstår på grunn av misforståelser». Dette svarer ungdom i en ny studie. De reflekterer også over hvem som har ansvaret når misforståelsene oppstår.
I forskningsprosjektet diskuterte ungdommene som deltok en kortfilm om en seksuell situasjon på en skolefest mellom en jente og en gutt.(Foto: Unsplash)
Paula UllalandPaulaUllalandPaula UllalandFrilanser
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress(NKVTS)
Publisert
Seksuell
vold er både et ungdomsproblem og et kjønnsrelatert problem.
Ungdomstiden
preges av seksuell utforsking, usikkerhet og press for alle, men det er unge
kvinner som er mest utsatt for seksuelle krenkelser og unge menn som er mest i
risiko for å krenke noen.
Hvis man skal forebygge seksuelle krenkelser, er det sentralt å vite hva som ligger i ungdommenes forståelse av ansvar for seksuelle krenkelser, mener forskerne Hannah Helseth og Carolina Överlien fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
Det er jo noe som alle egentlig er imot, men som likevel er veldig utbredt. Derfor har de undersøkt hvordan unge selv forstår grensene mellom sex og overgrep.
Bare et fåtall plasserer ansvaret hos gutten
Sammen med kollegaen, viser Hannah Helseth at «misforståelse» ikke er en nøytral forklaring.(Foto: NKVTS)
– Vi bygget studien på fokusgruppeintervjuer med 63
ungdommer i alderen 16–20 år. Litt over halvparten av deltakerne var unge
kvinner, og resten unge menn, og de kom fra ulike deler av Norge og har ulik
sosial bakgrunn, forklarer Helseth.
Ungdommene diskuterte en kortfilm om en seksuell
situasjon på en skolefest mellom en jente og en gutt.
Filmen ender med sex på
et toalett hvor gutten ikke tar hensyn til jentas utrykk for motvilje. Jenta
føler seg krenket, men bruker ikke selv ordet voldtekt.
– Et gjennomgående funn er hvor enige ungdommene er. Nesten
alle beskriver hendelsen som et resultat av misforståelser. Noen mente hun ikke
var tydelig nok. Andre pekte på at han ikke spurte direkte. Flere trakk også
frem alkohol, forventninger og kjønnsforskjeller i kommunikasjon, sier Helseth.
Bare et fåtall, hovedsakelig unge kvinner fra
ressurssterke miljøer, plasserer ansvaret tydelig hos gutten som ikke lyttet.
«Misforståelser» er ikke
en nøytral forklaring
Sammen med kollegaen, viser Helseth at «misforståelse»
ikke er en nøytral forklaring, særlig om man undersøker hvem ungdommene tenker
har ansvar for misforståelsen.
Denne forklaringen formes av fire ulike heteroseksuelle
kjønnsnormer, mener forskerne.
– Disse normene ligger til grunn for hvordan ungdommene reflekterer
rundt hva som skjer i slike hendelser, og brukes ofte uten at ungdommene selv er
klar over det, forklarer Helseth.
Den første er patriarkalske normer, der jenta
forventes å være portvokter for sex.
Hvem har egentlig ansvar for hvem?
Her legges ansvaret for misforståelsen på
henne: Hun burde sagt tydeligere nei, stoppet fysisk og hun må bære ansvaret
for at en ung mann blir seksuelt opphisset.
Den andre normen kaller forskerne seksuell markedstenkning.
Her forstås sex som et slags likeverdig bytteforhold, hvor du kun har ansvar
for deg selv i transaksjon.
Det er dermed hennes ansvar å påse at hun ikke blir
krenka, men det er også hans ansvar at han ikke krenker.
Eller som ungdommene sier det: Hun burde vært tydeligere
og han burde spurt.
– I denne forståelsen finnes det verken maktforskjeller
eller en omtanke for hverandre i den seksuelle situasjonen. Ansvaret for
misforståelsen blir likt fordelt, sier Helseth.
Ambivalens betyr også stopp
Den tredje normen bygger på seksuell likhet og
baserer seg også på en omsorgsetikk.
Her vektlegges det å lytte, tolke
kroppsspråk og ta ansvar for den andres behov. I denne forståelsen handler det
ikke bare om å få et nei eller ja, men hvordan den andre har det.
Ambivalens og
usikkerhet skal også tolkes som «stopp».
– Når ungdom bruker ord som «å lytte» fremfor «å få et
ja», er det denne normen som er i spill. Ansvaret for den seksuelle krenkelsen
legges på den som krenker, fortsetter Helseth.
Den fjerde normen er forførende maskulinitet. Her
kombineres tradisjonelle maskuline idealer med forståelser om samtykke.
Her
kritiseres den unge mannen som krenker for å være en dårlig elsker og for
umoden til å ha sex.
Slik som en ung mann i studien formulerte det: «Hvis du
ikke forstår det skal du ikke bruke pikken din til noe annet enn å pisse med.»
Det han sikter til her, er at menn må forstå om en dame vil eller ikke, mener forskerne. De manglende
evnene til å lese signaler forstås som hans feil.
Det kan være like viktig å lytte som å spørre
Selv om studien viser noen forskjeller i hvordan ungdom
fra ulike sosiale miljøer tenker, så er likevel likhetene mellom dem slående.
Nesten
alle ungdommene snakker om ord – som «ja», «nei» og «stopp» – som det viktigste beviset
på samtykke.
Kroppsspråk og følelsesmessige signaler anerkjennes, men får
mindre tyngde.
Dette gjør at ansvar lett blir uklart i situasjoner hvor unge mennesker er
usikre på hva de vil, og hva som blir konsekvensene hvis de sier nei, forklarer Helseth.
Det å
rope nei eller stopp er ikke alltid tilgjengelig i situasjonen.
–
Forebygging av seksuelle krenkelser krever mer enn å lære unge å be om
samtykke. Det handler også om å utfordre kjønnsnormer, snakke om skam,
forventninger og makt, og utvikle en seksualkultur der omsorg og oppmerksomhet
står i sentrum. Å lære unge å lytte kan være like viktig som å lære dem å
spørre, sierHelseth.
