I Europa er Norge blant landene der kommunene har mest selvstyre over arealbruk. Hver av de 357 kommunene bestemmer selv hvordan områdene deres skal utvikles.

Det har ført til en bit-for-bit-nedbygging av naturen – uten at konsekvensene er godt nok kjent.

– Norske kommuner har satt av arealer til utbygging tilsvarende nesten hele Hardangervidda. Det viser hvor stort behovet er for å tenke nytt om planlegging, sier Marthe Indset.

Hun er forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet.

Tett på politikerne

Det var nettopp dette som var utgangspunktet for forskningsprosjektet EcoGaps ved OsloMet.

Målet med prosjektet har vært å finne nye måter å jobbe på, slik at kommunene lettere kan ta hensyn til naturen når de planlegger for bruk av områder.

– Vi har mye kunnskap om naturen, men den formidles ikke på en måte som gjør at politikerne forstår og bruker den, sier prosjektleder Indset.

En undersøkelse i 20 kommuner viser at politikere ofte synes det er altfor mye informasjon å ta hensyn til i planarbeidet. Planarbeid er det arbeidet kommunen gjør for å bestemme hvordan områder skal brukes. For eksempel til boliger, natur, veier eller næring.

– Dette fører til en sak-til-sak-tilnærming, der helheten i kunnskapsgrunnlaget går tapt, sier Indset.

Prosjektet har sett på hvordan kommuner kan jobbe tettere sammen med politikerne. Det kan de for eksempel gjøre ved å møtes i politiske verksteder.

Verkstedene gjør at fagfolk får delt kunnskap med politikerne på en annen måte enn tidligere.

Nøkkelen til bedre beslutninger

Den vanlige måten der eksperter gir skriftlige rapporter til politikere, gjør det vanskelig for dem å diskutere og komme til en felles forståelse.

– Vi trenger arenaer der kunnskapen kan oversettes til politiske mål og konkrete vedtak, sier Indset.

Et viktig funn i prosjektet er at slike politiske verksteder fyller et tomrom i planleggingen.

De gir politikerne bedre forutsetninger for å forstå og bruke naturkunnskap som grunnlag for beslutninger.

Dette er særlig viktig i møte med sammensatte utfordringer som klimaendringer, naturtap og press på arealer.

Nordre Follo viser vei

En viktig del av løsningen er å gjøre informasjonen mer tilgjengelig og visuell – for eksempel gjennom naturregnskap.

Naturregnskap gir en enkel oversikt over hvordan naturen endres over tid. Det hjelper politikere å ta bedre beslutninger.

– Politikerne drukner ofte i informasjon. Vi må oversette kunnskapen til noe de kan bruke i praksis, sier Indset.

Nordre Follo kommune trekkes frem som et godt eksempel. De har jobbet tett med politikerne for å forstå og bruke kunnskapen som finnes. 

Og de har innført begrepene arealnøytralitet og økologisk kompensasjon i kommuneplanen.

– Må forstå hva som står på spill

Mellom 2016 og 2022 mistet kommunen natur tilsvarende 202 fotballbaner. Det viser hvor viktig det er å ha oversikt.

– Det er viktig å formidle kunnskap om natur- og klimakrisen. Da kan både politikere og innbyggere forstå hva som står på spill, sier Hanna Utseth, miljørådgiver i kommunen.

Utseth peker på flere suksesskriterier for å lykkes:

• Modige politikere som tør å gå foran
• Tydelig planstrategi og juridisk bindende bestemmelser
• Godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag
• Samarbeid med konsulenter, forvaltning og forskning

– Det er samtidig viktig å jobbe videre med å innhente kunnskap om naturen og arealene i kommunen, sier Utseth.

Teknologi er ikke nok

Prosjektet har også testet nye og kostnadseffektive digitale verktøy. Indset understreker likevel at teknologien alene ikke er løsningen.

Det handler om en bredere omstilling av planarbeidet. Fra passiv formidling av informasjon til aktiv oversettelse av kunnskap og nye måter å lede og styre på.

– Naturregnskap kan være et nyttig verktøy, men det må brukes aktivt og strategisk i planarbeidet for å ha effekt, sier Indset.

For de som har lyst til å lære mer om hva som skal til for å få naturansvarlige kommuner, stiller Indset på Arendalsuka mandag 11. August (arendalsuka.no).

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  For 370 år siden ble Norges første fyr tent her. Gjør det fortsatt jobben sin?

• 

  Hele familien til det syke barnet rammes

• 

  Psykiske plager utbredt blant ukrainske flyktninger

• 

  Kun 1 av 10 ukrainere vil tilbake

• 

  Dette holder funksjonshemmede utenfor norsk kulturliv

• 

  Derfor er det bra med minst tre kvinner i styret

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER