Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Slik forvandler internasjonale standarder verden
Internasjonalt, politisk samarbeid om sensitive temaer blir stadig vanskeligere. Internasjonale standarder kan være løsningen.
Klimaforkjempere danner en lang rekke. De utfører et rituale for folkene i Amazonas foran Klimatoppmøtet i Belem i Brasil nå i november.(Foto: NTB / Scanpix)
– Det kan se ut som internasjonal samhandling er i ferd med å gå opp i limingen. Samtidig har vi tusenvis av nesten usynlige tekniske standarder som setter regler for hvordan vi skal samhandle, sier Solveig Bjørkholt.
Bjørkholt forklarer at vi ser en oppstykking av internasjonalt samarbeid.
Trump trekker USA ut av Parisavtalen og Verdens helseorganisasjon, samtidig som han hever tollmurene og varsler en mulig handelskrig.
Standarder handler om tekniske løsninger
Internasjonale standarder kan fungere som en alternativ plattform for samarbeid, mener Bjørnholt.
Grunnen er at standarder handler om tekniske løsninger fremfor politiske forhandlinger.
Bjørkholt jobber til daglig i Statistisk sentralbyrå (SSB). Nå har hun tatt for seg den Internasjonale organisasjonen for standardisering (ISO).
Den lager internasjonale standarder for alt fra hvordan ulike verktøy, programmeringsspråk og medisinsk utstyr skal se ut, til hvor store containere som har revolusjonert verdenshandelen skal være.
Organisasjonen utformer også standarder for samfunnsansvar og miljøledelse
De får politiske konsekvenser allikevel
Bjørkholts fant at det som ofte fremstår som tekniske og nøytrale standarder faktisk kan ha politiske konsekvenser.
Standardiseringen kan nemlig påvirke distribusjonen av ressurser og fordeler i samfunnet, selv om denne innflytelsen ikke alltid er åpenbar.
– Mange av disse standardene har i praksis politiske implikasjoner. Men siden de foregår på en litt annen arena enn for eksempel forhandlinger i FN, går de gjerne under radaren, sier Bjørkholt.
Norge går i bresjen:– Å få være med på å definere hva mangfold betyr internasjonalt er ingen liten oppgave, sier Solveig Bjørkholt. Hun har tatt doktorgrad om internasjonal standardisering.(Foto: Gro Lien Garbo / UiO)
De som forhandler om standarder er gjerne eksperter fra ulike land. De er oftest industrieksperter som jobber i store og små selskaper.
Ekspertene møtes for å finne felles løsninger på tekniske utfordringer. Resultatet blir ofte internasjonale standarder.
En standard for containerskip ga et internasjonalt løft
Bjørkholt viser til bruk av containere på verdenshavene som ett eksempel på denne typen standardisering.
– Å standardisere containere er et kjempeløft for verdenshandelen. Størrelsen på dem måtte samordnes i hele verden, og alle havner måtte enes om hvordan skipene skulle se ut, hvordan containerne skulle tilpasse skipene, og all infrastrukturen rundt, sier Bjørkholt.
Annonse
Hun beskriver et enormt samhandlingsprosjekt som har revolusjonert verdenshandelen.
Det hadde neppe hadde kommet på plass hvis fagfolk ikke lagde internasjonale standarder.
Forhandlingene om standarder går under radaren
Bjørkholt viser til at arbeid med standardiseringer gjerne har en objektiv innfallsvinkel.
– Framfor å bringe sammen politikere som snakker om overordnede prinsipper, hentes det inn eksperter som sitter tett på feltet. De diskuterer hva som skal til for at vi får en felles standard, for eksempel innen teknologi for utslippsreduksjon, sier hun.
Bjørkholt understreker at svært mange av de internasjonale standardene fagfolk blir enige om, i praksis har politiske implikasjoner. Men de får ikke offentlighetens søkelys på seg på samme måte som politiske forhandlinger.
Bærekraft og sosialt ansvar som standard?
Bjørkholt synes det er særlig interessant at bærekraft og samfunnsansvar er ord som stadig oftere dukker opp i Den Internasjonale Standardiseringsorganisasjonens arbeid (ISO).
– ISO tar mer og mer for seg de litt mykere temaene, som hvordan man kan styre et selskap på en bærekraftig og miljøvennlig måte, og hva som skaper et godt sosialt miljø på arbeidsplassen, sier Bjørkholt.
Enkelte av denne typen standardiseringer har ført til mye diskusjon.
Da ISO laget en egen standard for samfunnsansvar, fikk de sterk motstand fra ILO (International Labour Organization).
– ILO mente at ISO tråkket inn på deres ansvarsområde. Det ble mer tautrekking enn vanlig. Likevel fikk ISO til å lage en slik standard, forteller Bjørkholt
Annonse
Forskeren understreker at internasjonal standardisering også kan komme ut skjevt for ulike land.
Norge kan skaffe seg fordeler på visse områder
– I Norge leder vi for eksempel mange komiteer i ISO som jobber med aluminium. Det kan gi oss en fordel fordi vi allerede er sterke på den teknologien, sier Bjørkholt.
Norge har infrastrukturen og teknologien på plass, og da blir det lettere å sette en standard basert på egne løsninger, påpeker hun.
– For andre land, som gjerne må bytte ut det de allerede har, kan det derimot bli både krevende og kostbart, sier Bjørkholt.
Hun forteller at Norge også går i bresjen for å utvikle en internasjonal standard for ledelse av mangfold.
– Å få være med på å definere hva mangfold betyr internasjonalt er ingen liten oppgave, sier hun.
Kina i front, USA og EU hakk i hæl
Store aktører i verden interesserer seg stadig mer for arbeidet med internasjonal standardisering. Dette synes Bjørkholt er interessant.
Kina har de siste ti-tjue årene prioritert dette arbeidet i stor grad. USA og Europa har kommet mer på banen de siste par årene.
Kina har en egen strategi for internasjonal standardisering og sitter i førersetet for nesten hundre behandlinger av standarder per i dag, forteller forskeren.
– Som en reaksjon på dette har både USA og også EU engasjert seg kraftig, sier Bjørkholt.
Annonse
Tre forskjellige holdninger til klima og reguleringer
Hun viser til at disse tre har nokså ulike filosofier for hvordan de ønsker å regulere verden gjennom internasjonale avtaler. Bjørkholt bruker klima som ett eksempel:
– I Kina ser vi for oss at det er vilje til ganske omfattende regulering i samsvar med statens egne mål. Kinesiske myndigheter har et uttalt mål om å drive med bærekraftig utvikling og redusere utslipp, sier forskeren.
Bjørkholt tror USA nok vil ønske seg en annen tilnærming. Ingen overordnede retningslinjer og så lite regulering som mulig – til minst mulig hinder for næringslivet.
– De skal kunne drive innovasjon på egne premisser, sier hun.
– I EU kan vi derimot se for oss mye mer omfattende vilje til regulering og et større ønske om å beskytte viktige verdier. Her er det mer etikk involvert i tenkningen rundt standarder. Det er også et sterkere ønske om å beskytte forbrukerne, sier forskeren.
To muligheter for framtiden
Solveig Bjørkholt understreker at standardisering er i ferd med å bli oppdaget som et politisk mulighetsrom. Hun ser for seg to muligheter for framtiden:
1. At arbeidet med standardisering fortsetter å ha søkelys på det tekniske og på detaljer, og at det kan oppnås veldig mye politisk med en slik tilnærming.
– Det innebærer at avtaler ikke må være for brede, men at de kan gi bred enighet, for eksempel om utslippsreduksjon. I Parisavtalen er det et uttalt mål om å begrense global oppvarmning til «godt under 2 °C», som er ganske diffust, sier Bjørkholt.
– En standard som gir konkrete retningslinjer om hvordan man iverksetter løsninger for karbonfangst er langt mer konkret.
2. Reguleringene standardene innebærer utvides – slik at vi om noen år også kan få standarder for for eksempel nedrustning.
Det i seg selv er jo veldig positivt, mener forskeren.
Annonse
– Men jo lenger arbeidet med standardisering går inn på politisk sensitive områder, jo mer politisert risikerer arbeidet å bli. Og da mister de som forhandler fordelen av å operere på et teknisk detaljert nivå, som går under den politiske radaren, sier Bjørkholt.
