– Vi må forstå hvorfor noen protesterer mot klimatiltak. Og vi må se på hvordan ulike grupper påvirker beslutningene som blir tatt. 

Det sier Trond Vedeld, samfunnsforsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet. 

Han har viet sitt forskerliv til å finne svaret på hvordan vi kan skape en bedre fremtid.

Vedeld har blant annet studert ulike protestgrupper, som Extinction Rebellion – den internasjonale bevegelsen som er kjent for ulike typer protestaksjoner for å sette klima på dagsorden.

Vedeld mener oppriktig at samarbeid er nøkkelen. Også med dem som protesterer høyest.

Med forskning og erfaring har han sett hvordan mennesker kan finne løsninger sammen. Det fungerer selv når de samarbeider på tvers av ulikheter og interesser.

Samskaping, noe mer enn samarbeid

Vedeld har jobbet med å forstå hvordan samarbeid mellom offentlige, private og frivillige aktører kan føre til reelle endringer. 

Han har forsket i landsbyer i Sahel og i byøkologiske nabolag i Norge.

Overalt ser han det samme: Når folk får reell innflytelse og jobber sammen, kan de skape løsninger som faktisk virker.

Samskaping heter det, og det handler om mer enn bare samarbeid. Ulike grupper går sammen for å skape noe nytt. 

Dette kan være bedre tjenester, nye bærekraftige løsninger eller et sterkere fellesskap.

I stedet for at én gruppe bestemmer alt, deltar alle i prosessen. Alle bidrar med sin kunnskap og erfaring.

Gir løsninger som er tilpasset lokale behov

– Samskaping gir folk mulighet til å bruke sin kunnskap, erfaring og kreativitet. På den måten kan vi lage løsninger som fungerer for alle, forklarer Vedeld.

Forskningen hans viser hvordan samskaping kan gi resultater. 

Et eksempel er hvordan lokale innbyggere i slumområder i Delhi har samarbeidet med myndighetene for å forbedre vannforsyningen deres.

Et annet er hvordan folk på Svartlamoen i Trondheim har skapt en hel økologisk bydel. De har bygget resirkulerte hus og skapt sterke fellesskap.

Begge steder viser hvordan samskaping kan gi løsninger som både er bærekraftige og tilpasset lokale behov.

Klimaendringer er mer enn et teknisk problem

Klimaendringer er en av vår tids største utfordringer.

– Men tekniske løsninger alene er ikke nok. Folk må med, sier Vedeld.

Ifølge Vedeld er det viktig å forstå hvordan klima henger sammen med politikk, kultur og samfunn. Bare da får vi løsninger som fellesskapet kan slutte opp om.

– Klimaendringer er et sosialt og politisk tema. Det handler om hvordan folk oppfatter risiko. Det handler også om prioriteringer og hvordan beslutninger påvirker dem, sier han.

For å lykkes med klimaomstilling må flere stemmer bli hørt. Og løsningene må ta hensyn til ulike behov og perspektiver.

Lærdom fra Sahel, Utrecht og Svartlamoen

Gjennom sitt lange forskerliv har Vedeld sett hvordan mennesker finner kreative løsninger i ulike deler av verden.

Fra landsbyer i Sahel til urbane eksperimenter i Trondheim ser han de samme mønstrene. 

Engasjement, samarbeid og vilje til å tenke nytt er avgjørende for å skape endring. Og det gjelder nesten uansett setting.

I Mali, ved Nigerfloden, studerte han hvordan nomader samarbeider om å forvalte beite- og vannressurser. 

De delte kunnskap og jobbet sammen. Det hjalp dem til å unngå konflikter og sikre bærekraftig bruk av ressursene.

Fellesskapet forandret livene deres

I Nederland besøkte han et kontorfellesskap i Utrecht. Her hadde arkitekter og kunstnere skapt et miljø basert på resirkulerte materialer. Mange sa at fellesskapet hadde forandret livene deres.

I Norge har han studert Svartlamoen i Trondheim. Det som nå er Norges første byøkologiske forsøksområde, som de sier selv. 

Området begynte som okkuperte boliger. Både kommunen og private eiendomsutviklere hadde egentlig andre ønsker for tomta. Men okkupantene vant frem. Som de skriver på nettsidene sine:

«Etter det var det ikke oss mot kommunen mer, det var oss og kommunen, på samme lag. Og vi svartlamonitter hadde ikke lenger en felles fiende å kjempe mot, vi skulle samarbeide, få til noe, bygge opp noe. Og det har vi gjort».

Prosjektet har også inspirert andre til å gjøre det samme.

– Disse stedene viser hvordan folk kan skape nye måter å leve og samarbeide på. Det er både inspirerende og lærerikt, sier Vedeld.

Forskning som gjør en forskjell

Gjennom prosjektene har Vedeld gjort seg noen erfaringer han gjerne vil dele med unge forskere:

– Finn temaer som både er viktige for samfunnet og som trenger mer kunnskap. Bygg et lag med flinke folk. Og vær villig til å engasjere deg personlig, sier Vedeld.

Han mener at nettopp slik innsats, kombinert med samarbeid og deltakelse, kan skape løsninger som fungerer.

– Når folk får innflytelse og jobber sammen, skjer endring.

Referanser: 

T. Vedeld mfl.: Popular Protest Movements, Political Attitudes and Democratic Climate Governance: Exploring the Dynamics in Four Scandinavian Cities. Environmental Policy and Governance, 2025. (Sammendrag)

H. Hofstad mfl.: Building local sustainability: Identifying critical transformative capacities. Environmental Innovation and Societal Transitions, 2025

H. Hofstad og T. Vedeld: Hva skjer i møtet mellom konvensjonelle og samskapende styringsformer? Plan 3/2024. (Utdrag) 

J. Brix mfl: Hva vet vi om ledelse av kommuner som samskaper? Oppsummering av vesentlige temaer fra forskning og praksis. IPLs rapportserie, 2024.

H. Haarstad mfl: Democratic limitations of urban climate governance: proactive and reactive citizen action in four Scandinavian cities. Urban Geography, 2024.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Språkvansker gjør det vanskelig å søke på nett. – Et demokratisk problem

• 

  Hva skjer med kontorpulten når den kastes?

• 

  Ingeniører: Norske arbeidsgivere bryr seg lite om arbeidserfaring fra utlandet

• 

  Black Week: Slik unngår du å bli lurt

• 

  Forsker fra Gaza: – For studentene er utdanning ein måte å overleve og slåst på og vise at dei ikkje gir opp

• 

  Analyse av 10.000 boligsalg: En skog eller park beskytter boligverdien

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER