På Jevnaker i Akershus har Statens vegvesen avsluttet arbeidet med strekningen Verkevika – Toso. 

Strekningen er tilknyttet E16 Eggemoen – Olum som åpnet i 2022. Her har forskerne testet ut gjenbruk med dampet jord. Resultatene er svært lovende.

– Tap av jord som ressurs er både dyrt og lite bærekraftig. Når vi slipper å transportere massene til deponi unngår vi også unødvendig utslipp av klimagasser. Damping av jorden fjerner alle uønskede organismer. Jorden blir steril. Den blir god som ny og klar for ny innsats som vekstjord, forteller Mari Skybak, Ytre miljø-koordinator i Statens vegvesen.

Tar vare på jord

Forsknings- og utviklingsprosjektet «RessursRetur» hvor Vegvesenet er partner, handler om å ivareta verdifull jord fra veiprosjekter som ellers ville gått tapt. 

Mye dyrkbar jord går nemlig tapt som følge av utbyggingsprosjekter. Det skjer fordi den kan inneholde skadelige organismer, som røtter og frø fra planter som er forbudt å spre. 

Naturmangfoldloven og forskrift om fremmede organismer gir strenge føringer for gjenbruk av jord.

Jord – en verdifull ressurs 

Forskerne ser at dampet toppjord holder seg fri for ugress. Det gjør at nysådd gress får etablert seg. 

– Vi skal følge med på utviklingen utover sommeren og høsten. Hvis vi kan gjenbruke infisert toppjord i anleggsprosjekter og dermed unngå tap av jord som er en viktig naturressurs, er dette et viktig steg for å nå målet i bærekraftstrategien vår om null netto tap av biologisk mangfold, sier Skybak.

Prosjektet E134 Oslofjordforbindelsen hos Vegvesenet er næringspartner i RessursRetur prosjektet. 

Jevnaker kommune på Hadeland i Akershus fylke er først ute med å bruke teknologien på et anleggsprosjekt.

Skybak sier at kommunen er først ute med å bruke dampet jord på et veianlegg. Hun håper at dette kan bidra til at flere vil gjøre dette.

Hun nevner at også Trafikverket i Sverige er nysgjerrige. De ønsker å teste ut metodikken på et veiprosjekt i Umeå allerede i år.

Hvordan foregår dampingen? 

Det er det norske firmaet Soil Steam som står for den nye teknologien som kombinerer gamle jorddampingsteknikker med moderne teknologi. 

Selve dampvaskemaskinen, med navnet Soil Saver, er 10 ganger 20 meter stor. Den ser ut som en stor, flyttbar kontainer. Maskinen kan behandle opptil 25 tonn masse per time. 

Damp injiseres i jorden. Dermed øker temperaturen til et nivå på mellom 60 – 99 grader. Varmen dreper uønskede organismer uten bruk av kjemikalier.

Skybak forklarer at damp er en ren og bærekraftig måte å sterilisere jord på uten å bruke kjemiske behandlinger. Dette er en effektiv måte å sikre fullstendig fjerning av fremmede arter, ugress, skadedyr og sykdommer. 

Tilbake til Jevnaker 

– Vi har dampet cirka 4.000 tonn jord, jord som ellers ville blitt deponert som avfall har nå fått nytt liv. 

Denne jorden ble ikke kastet. Vegvesenet slapp dermed å kjøpe inn ny, ren jord.

– Dampemetodikken er en vinn-vinn-situasjon både for Vegvesenet og for naturmangfoldet, sier Skybak.

Noen utfordringer

På Jevnaker vokser planter som er regnet som ugress: Russekål, kanadagullris og parkslirekne. Plantene har vært de mest utfordrende og omfangsrike fremmede artene i anleggsområdet. 

Russekål og kanadagullris vokser tett inntil den dampede jorda. Med tiden vil plantene fortsette å spre seg inn i det som var anleggsområde.

Det betyr at prosjektområdet vil være fritt for ugress og fremmede arter en stund. Arbeidet viser uansett at dampet jord leverer god og ugressfri jord.

– Dampingen viste seg å være mer tidkrevende og energiomfattende enn planlagt, siden høsten var preget av mye nedbør. Den leirholdige jorden som skulle dampes var tung og bløt. Selve dampeprosessen stiller også krav til nok plass for å kunne skille mellom rene og urene masser, sier hun.

Skybak mener at jo flere positive erfaringer som bli dokumentert med dampteknologien, jo større potensial har den til å kunne brukes i større omfang i fremtiden.