Nordmenn har stor tro på Norges vinnersjanser i VM, men en god kvalifisering gir ingen særlige prestasjons-messige fordeler i selve mesterskapet, ifølge kronikkforfatterne.(Foto: Lise Åserud, NTB)
Norge skal til VM, men kan vi vinne?
KRONIKK: Den voldsomme euforien etter landslagets uovertrufne VM-kvalifisering har muligens lagt seg noe. Noen besinnede tanker om lagets faktiske sjanser i VM kan kanskje være på sin plass.
Kjetil K. HaugenKjetil K.HaugenKjetil K. HaugenProfessor, Høgskolen i Molde
Alex KrumerAlexKrumerAlex KrumerProfessor, Høgskolen i Molde
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Figuren nedenfor fremstiller nordmenns vurderinger av vinnersjansene i VM etter vellykket kvalifisering til mesterskapet. Den helhetlige holdningen er overraskende positiv.
Det norske folk er åpenbart optimister og i VM-rus. Det at 26 prosent tror på finale synes i overkant.(Skjermdump fra NRK: Nå krever vi svar, Solbakken)
Joda, vi har
spilt 8 kvalifiseringskamper og vunnet alle, med tidenes målforskjell, men
allikevel. Vår VM-erfaring fra nyere tid innebærer to gruppespill i 1994 og 1998
med åttendedelsfinale som det beste i 98. I 1994 stoppet det i gruppespillet.
I
tillegg har selvsagt ingen av denne generasjonen den slags turneringserfaring, det vil si en turnering med 5 ukers varighet.
God kvalifisering er ingen garanti
Det å kvalifisere godt til et internasjonalt
fotballmesterskap er slett ingen garanti for gode prestasjoner i selve
mesterskapet. Dette støttes ganske så klart av tabellen nedenfor, som viser nasjoner som vant alle sine kvalifiseringskamper før
mesterskapet
Data samlet inn av A. Krumer
Av lag
som vant alle sine kvalifiseringskamper før et mesterskap røk tre ut i
gruppespillet, tre ble mestere, mens ett røk ut i åttendelsfinalen, 2 i
kvartfinalen og ett i semifinalen.
Det er altså ingen støtte for at en spesielt
god kvalifisering gir særlige prestasjons-messige fordeler i selve
mesterskapet. VI kan vel alle huske Danmark som ble Europamestere i fotball i
1992 uten engang å være kvalifisert.
Ved nærmere ettertanke er kanskje ikke dette så merkelig.
Det er nemlig en god del tid mellom kvalifisering og mesterskap. Og tid, har
den egenskapen at ting forandres.
Et landslags form og bemanning er kanskje de
viktigste årsakene til at forhåndsfavoritter ikke alltid slår til i mesterskap.
For Norge vil nok bemanning fort kunne bli avgjørende.
De fleste av oss har vel
fått med seg at Martin Ødegård ikke har deltatt i de siste
kvalifiseringskampene. Han har vært skadet. Den mer enn seks måneders perioden som
gjenstår før VM i 2026 sparkes i gang innebærer en ikke ubetydelig skaderisiko
for norske spillere, ikke minst norske nøkkelspillere.
Hva om for eksempel Haaland og
Sørloth ikke kan spille i VM? Sjansen er dessverre ikke ubetydelig.
«A
professional football team with a 25-player squad typically suffers about 50
injuries that cause time loss from play each season, which equates to two
injuries per player per season».
Forventning om skader
Annonse
Med en
konservativ forenkling, der vi lar en fotballsesong vare et år, vil vi dermed
måtte forvente en skade som medfører tidstap for alle norske spillere i de
kommende seks månedene.
Uten å bringe inn sannsynlighetsteori, burde de fleste innse at sjansen
for at en eller flere nøkkelspillere kan oppleve skader før og under et
mesterskap faktisk er nokså stor. Og her skal en huske at skader før et
mesterskap kan være likeså ødeleggende som skader under et mesterskap.
En bjørnetjeneste
Men disse
argumentene er selvsagt ikke de viktigste. Dersom norsk fotballspillere får
følelsen av at en må til finalen i mesterskapet neste år for å lykkes, har vi
gjort spillerne og oss selv (hvis vi ønsker en best mulig prestasjon fra Norge) en
veritabel bjørnetjeneste.
Et norsk VM-gull i herrefotball i juli neste år hadde jo vært utrolig morsomt.
Folket må slutte å svare så positivt på slike
useriøse spørreundersøkelser som pressen flommer over av, i alle fall holde
ambisjonsnivået realistisk. En målsetning om avansement fra gruppespillet burde
holde lenge.
Etter trekningen
Første del av
dette bidraget ble skrevet før selve trekningen. Nå, etter at trekningen er
gjennomført kan kanskje folkets holdninger ha endret seg? En lignende utgave av
folkets røst som NRK-undersøkelsen øverst kan kanskje gi relevant innsikt:
Som figuren
over viser, er optimismen fortsatt stor. En nedgang fra 26 prosent til 18 prosent er
antagelig signifikant, men optimismen er allikevel sterkt til stede. På tross
av motstandere som Frankrike og Senegal er det fortsatt et stort flertall (75 prosent)
som mener vi avanserer fra gruppespillet.
Personlig er
nok vi mindre sikre. Uansett, overoptimisme eller såkalt «jinxing» er aldri et
godt utgangspunkt for idrettslige prestasjoner på høyt nivå. La oss allikevel
håpe at folket har rett og vi tar feil. Et norsk VM-gull i herrefotball i juli
neste år hadde jo vært utrolig morsomt.
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?