Føler du deg «hangry» når det er lenge siden du har spist? Det gir mening, viser forskning
– Jeg kan bli som et annet menneske uten mat, sier Nora Ylvisåker.
Publisert
– Jeg kan bli som et annet menneske uten mat, sier Nora Ylvisåker.
Har du også blitt gretten fordi sulten gnager?
Det er helt vanlig, viser forskning.
«Hangry» er satt sammen av de engelske ordene hungry (sulten) og angry (sint).
Hvorfor blir vi egentlig sinte når vi er sultne? Burde vi ikke heller ta oss sammen og smøre den brødskiva?
Sult + sinne = sant
I en studie fulgte forskere 64 mennesker fra europeiske land i 21 dager.
De brukte en app til å registrere hvor sultne de var, og hvilke følelser de kjente på.
Resultatet var tydelig:
- 37 prosent koblet sult til irritasjon.
- 34 prosent rapporterte sinne.
– Det er en klar sammenheng mellom sult og sinne, sier forsker Daniela Pfabian.
Men hvorfor? Det er ikke forskerne så sikre på enda.
– Det er overraskende lite forskning på området, sa professoren som ledet studien, Viren Swami, i en pressemelding.
Men det finnes noen mulige forklaringer.
Ikke så lett å lytte til kroppen
En mulig forklaring handler om oppmerksomheten vår.
– Det er som om sult kommer så brått at man ikke rekker å reagere, sier Ella Øverbye.
– Og det kan gi mening, sier forsker Pfabian.
I et moderne liv krever mange ting oppmerksomheten vår: meldinger, podkaster eller stress på skole og jobb.
Kroppen vår er rett og slett ikke alltid i hovedfokus.
– Da kan vi gå glipp av viktige signaler slik som sult. Vi legger først merke til det når sulten virkelig presser på, sier Pfabian.
Og da kan det være for sent. Plutselig er man gretten og mutt – selv foran et fullt kjøleskap.
Du har kanskje hørt at du får «lavt blodsukker» når du er sulten?
– Men nyere forskning har gått vekk fra det, sier Pfabian.
Sjeldent sultne
– Ble folk mer hangry før i tiden, da det var mindre tilgang på mat?
– Det er vanskelig å si. Det var mindre mat, men folk levde tettere på kroppens rytmer og la bedre merke til kroppens sultsignaler, sier hun.
Sult var en vanligere del av livet.
– I dag spiser de fleste regelmessig – frokost, lunsj, middag og snacks – og opplever sjeldent ekte og sterk sult.
Det kan gjøre oss dårligere til å kjenne igjen de første tegnene på at vi trenger mer mat.
– Det kan gjøre at vi føler oss urolige eller ukomfortable uten å forstå at det er sult som ligger bak, sier Pfabian.
Sultne kjærester krangler mer
Forskning viser også at sult kan forsterke følelser vi allerede har.
– Hvis du er i en stresset eller irritert, kan sult gjøre følelsene enda sterkere, sier hun.
Derfor råder hun oss til å vente med vanskelige samtaler hvis sulten nærmer seg.
Forskere har sammenliknet sultne og mette kjærestepar.
– Sultne kjærestepar opplevde vanskelige samtaler som enda vanskeligere enn par som ikke var sultne, sier hun.
Det gir mening når vi ser det fra evolusjonens side.
– Når vi er sultne, er hjernens viktigste oppgave å skaffe mat. Ikke å løse konflikter.
Jeg er ikke sur, jeg er bare sulten
– Kjæresten min vet at jeg kan bli hangry innimellom. Han tar hensyn til det, sier Øverbye.
De synes at det er interessant at det er «lov» til å være hangry.
– Det er alltid lov til å unnskylde seg med det, sier Ylvisåker.
– Hva tenker du som forsker om det?
– Jeg tenker at man skal få lov til å kjenne på følelsene sine. Det er uansett vanskelig å bare skru dem av, sier Pfabian.
Samtidig finnes det noen råd for å unngå å bli hangry:
– Planlegg måltider og snacks på forhånd, følg med hva kroppen forteller deg og unngå vanskelige samtaler når du er sulten, sier hun.
Øverbye og Ylvisåker sier at det gjelder å passe på seg selv. Det har de blitt flinkere til med tiden.
– Og så er det fint å gi beskjed. «Jeg kan bli litt hangry». Så får man håpe at folk vil forstå, sier Øverbye.
