Du leter kanskje etter...

– Vi er ikke sikre på hvordan beinlaget ble dannet, sier Aubrey Jane Roberts, paleontolog ved Naturhistorisk museum til forskning.no.

Hun vet imidlertid godt hvordan det ble funnet.

Under en ekspedisjon til Marmierfjellet på Svalbard i 2015 går forskerne manngard oppover fjellsida. De er på jakt etter fossiler. 

Plutselig er det en som roper.

Det er Stig Larsen. Han er med som frivillig på feltarbeidet, fordi han er utrolig god til å få øye på fossiler i den grå steinrøysa.

Nå har Larsen funnet en hel haug.

Det ligger et cirka fem centimeter tykt lag i fjellet som nærmest utelukkende består av knokler. Når forskerne graver, bare faller det ut rygghvirvler og haitenner og biter av ribbein.

En eller annen prosess har samlet fossilene i et lag som strekker seg bortover og innover i fjellsida. Ikke som hele skjeletter, men hulter til bulter og om hverandre. Som løse juveler i en sjørøverskatt.

I årene som følger, graver forskerne ut mange kvadratmeter av dette laget.

De tar alt sammen med seg hjem til Oslo i plastposer.

Og nå, etter tusenvis av timer med undersøkelser, presenterer de knoklene og hvilken enorm betydning de mener de kan ha, i Science. 

Funnet pryder forsida på ukas utgave av det svært anerkjente vitenskapelige tidsskriftet.

– For forskere er dette som å komme på forsiden av Rolling Stone Magazine for et rockeband, sier professor Jørn Hurum, som også har jobbet med funnet i flere år. 

Fra livet like etter katastrofen

Det er flere ting som gjør dette funnet veldig spesielt, ifølge Roberts.

Det mest åpenbare er mengden og tettheten av fossiler.

Bare i denne lille biten ligger flere forsteinede bæsjer, en ryggvirvel og mange beinfragmenter og fisketenner, som den Roberts peker på med neglen.

Forskerne må knuse steinene for å få fossilene løs. Her er noen av steinene som ennå er hele.

Til nå har forskerne registrert over 30.000 biter av knokler, tenner og bæsj.

– Det er veldig uvanlig å finne slike ansamlinger av marine fossiler, sier Roberts.

En annen ting som er spesielt med beinlaget, er alderen.

– Laget ble dannet for 249 millioner år siden, sier Roberts.

– Dette er bare tre millioner år etter den største masseutryddelseshendelsen i jordas historie.

For 252 millioner år siden førte enorme vulkanutbrudd til så voldsomme klimaendringer at havet ved ekvator målte over 40 varmegrader. Opptil 90 prosent av alt liv i havet døde ut.

På dette tidspunktet lå Svalbard på bunnen av en diger havbukt. Dette betyr at beinlaget gir oss et bilde av hvordan livet i havet kom seg like etter katastrofen.

Og det er her overraskelsen kommer. 

Topprovdyr og mysterieøgle

Den tredje tingen ved beinlaget er nemlig den utrolige mengden og variasjonen av arter som finnes der.

Roberts og kollegaene hennes har funnet mange ulike fisker og kvastfinnefisker. 

Og en hel haug med haier. Noen av dem er skikkelig svære.

Haier har skjeletter av brusk, som lett brytes ned. Ofte er det bare tenner igjen å finne. Men her har forskerne funnet denne biten av forsteinet brusk.

I tillegg finnes det rester av panserpadder og øgler.

Og kanskje så mange som fem ulike arter av fiskeøgler, i helt forskjellige størrelser.

Noen er store topprovdyr. Dette er ryggvirvelen til en diger fiskeøgle på minst fem meter.

Eieren av virvlene i denne esken – Omphalosaurus – var en fiskeøgle-slektning i den mellomstore klassen.

Men noen av øglene er også små, kanskje bare en meter lange.

Dette beinfragmentet stammer fra den lille, primitive fiskeøglen Grippia.

Beinlaget på Svalbard er fullt av slike rester, og har derfor fått navnet Grippia-beinlaget.

Forskerne har også funnet knokler fra et mystisk, krokodillelignende reptil som ingen vet hva er.

– Den er en mysterieøgle, en ubeskrevet art som vi har funnet mange virvler fra, sier Roberts.

Den lange virvelen fra den ukjente øglen er veldig forskjellig fra den flate virvelen til en omphalosaurus.

Dessuten har det dukket opp tusenvis av forsteinede bæsjer. Inne i bæsjene finnes rester etter bein, fiskeskjell, blekksprut og svamper. Du kan lese mer om de såkalte koprolittene her. 

Forbløffende tidlig økosystem

Til sammen danner fossilene et bilde av et forbløffende rikt økosystem, med flere ulike nivåer av dyr som spiser hverandre, ifølge forskerne.

– Beinlaget viser at et komplekst økosystem av virveldyr kom veldig raskt etter utryddelsen, sier Roberts.

– Dette er verdens eldste økosystem der havlevende reptiler er de største rovdyrene, sier Hurum.  

– Det eldste havet der reptilene hersket, er altså mye eldre enn dinosaurene - og vi fant det på Svalbard.

Dette tidlige økosystemet overrasker. 

Tidligere har forskere antatt at det tok mange millioner år for livet å komme seg etter katastrofen. Dermed er det oppsiktsvekkende at et så mangfoldig nettverk av virveldyr ser ut til å ha utviklet seg bare i løpet av et par millioner år. 

Dette kan igjen gi ny kunnskap om hvordan evolusjonen virker og hvordan livet er i stand til å takle store katastrofer.

– Det er viktig for å skjønne hva som kan skje i vår framtid også, sier Roberts.

Merkelige og ukjente dyr

Forskerne ved Naturhistorisk museum har brukt flere år på å sortere ut og artsbestemme fossilene.

– Det har vært utrolig vanskelig og tidkrevende, sier Roberts.

Noen biter er så små at det er vanskelig å finne ut hvilke dyr de har hørt til.

Og enda gjenstår trolig arbeid til en hel karriere.

Disse eldgamle dyra har mange trekk vi fortsatt ikke vet noe særlig om.

Her er det rare øgler med en slags runde jeksel-lignende knusetenner.

De ble trolig brukt til å knuse skallet på byttedyr, som ammonitter – en type utdødd blekksprut.

Det finnes også fiskeøgle-kjever som spruter tenner i flere retninger.

Dette er en bit av kjeven til fiskeøglen Grippia.

Kjeven er et av fossilene som nå er presentert i det vitenskapelige tidsskriftet Science.

Og så er det de ukjente artene.

I tillegg til boksene med knokler fra mysterieøglen, har Roberts en hel skuff full av fossiler de ikke aner hva er.

Her kan det skjule seg nye arter.

Dessuten har forskerne ikke engang begynt å se på fossilene som er under to millimeter store.

– Vi har bare skrapet i overflata, sier Roberts.

Det kan skjule seg mange viktige svar i skuffene med 249 millioner år gamle gjenglemte kroppsdeler.

Et spørsmål er om alle disse dyra utviklet seg på den korte tida etter katastrofen.

Eller om noen av dem kan ha vært overlevende fra tida før.

Et tidligere funn kan tydet på at fiskeøgler faktisk oppstod før infernoet for 252 millioner år siden.

Områdene rundt Svalbard lå allerede på dette tidspunktet ganske langt mot nord. Kanskje var det lettere å overleve der.

Mange spørsmål

Roberts regner med at mange spørsmål vil bli stilt når de nå presenterer funnene sine for paleontologer verden over. 

Et kjent forskermiljø i Kina har gjort funn fra den samme tida. De finner en annen historie i sine data – nemlig at det tok mye lenger tid for økosystemene å bygge seg opp etter katastrofen.

– De kommer nok til å kaste seg over dateringene våre, sier Roberts.

– Vi har gjort alt vi kan for å forsikre oss om at beinlaget har bygd seg opp over kort tid, sier Roberts.

At det er blitt dannet i løpet av noen hundre tusen år, ikke over millioner.

Dette er svært viktig. For hvis laget ble dannet over veldig lang tid, er det ikke sikkert at artene levde samtidig. Da vil fossilene heller ikke gi noe bilde av hvilke arter som levde sammen i økosystemer så tett etter katastrofen.

Flere metoder viser samme svar

Forskerne ved Naturhistorisk museum mener imidlertid at mye tyder på at fossilene stammer fra samme sted og et ganske kort tidsrom. Knoklene har for eksempel lite slitasje fra forflytning. Og flere ulike dateringsmetoder gir samme svar på hvor gamle de er.

Roberts forteller at hun og kollegaene vil komme med flere vitenskapelige artikler om detaljene rundt dateringene.

Og at hun uansett ønsker kritiske spørsmål velkommen.

– Det gjør at vi blir bedre, sier hun.

Foto:

De to bildene fra Svalbard - foto: Naturhistorisk museum

Øvrige bilder: Ingrid Spilde

Referanse: 

A. J. Roberts, M. Rucinski, B. P. Kear, Ø. Hammer, V. S. Engelschiøn, T. H. Scharling, R. B. Larsen & J. H. Hurum, Earliest oceanic tetrapod ecosystem reveals rapid complexification of Triassic marine communities, Science, november 2025. Sammendrag. 

LES OGSÅ

Eksepsjonelt dinosaurfunn: Dette er ikke en ung T-rex, hevder forskere

Fossilfunnet fra 1952 ble pakket ned og glemt. Nå viser det seg at det tilhørte et forhistorisk sjømonster

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på