Digitale verktøy er en del av
skolehverdagen for de fleste elever og i de fleste fag.
Selv om det digitale
klasserommet ofte er gjenstand for diskusjon, viser forskningen at hvis digitale
verktøy blir brukt på gode måter, kan de føre til økt læring og mer engasjement
i mange ulike fag.
Læreren er imidlertid viktig for at dette skal skje. Men for
den enkelte lærer er det svært krevende å holde seg faglig oppdatert.
– Den ene studien etter den andre konkluderer med at læreren trenger støtte og ressurser, sier forsker Sanna Erika Forsström.(Foto: Elisabeth Tønnessen / UiS)
Dette påpeker forskere ved Kunnskapssenter for utdanning (KSU) ved Universitet i Stavanger.
De har gjennomført en omfattende studie på hva forskningen egentlig viser om digitaliseringen av skolen, i samarbeid med OECD Education and Skills.
Gjennomgang av all forskning på feltet
Forskerne Sanna Erika Forsström, Morten Njå og Elaine Munthe ved KSU har gått gjennom rundt 60 systematiske kunnskapsoversikter om digitalisering av skolen.
Det betyr at svært mange forskningsstudier er med i denne litteraturgjennomgangen. Hver av de 60 oversiktene består av flere andre studier på bruk av teknologi i utdanning.
Slik har forskerne fått oversikt over den samlede forskningen.
Nå vet de hva den sier om hvilke muligheter ulike digitale verktøy gir i ulike fag og for elever i ulike aldere, og hvilke utfordringer som finnes i skolen.
– Utopisk å tro at enkeltlærere skal
holde seg oppdatert på egen hånd
Et funn er at det ligger mange muligheter og stort potensiale i bruken av digitale verktøy –
men dette ikke skjer av seg selv.
– Den ene studien etter den andre
konkluderer med at læreren er viktig, og at de trenger støtte og ressurser for
å få til en god, digital praksis i klasserommet. Men få, om noen, foreslår
hvordan, når og på hvilken måte læreren skal holde seg faglig oppdatert og
utvikle måten de jobber på, sier Forsström.
Hun peker på at selv de som forsker på utdanning kan streve med å holde seg oppdatert på ny kunnskap om digitalisering i skolen.
– Den jevne lærer er presset på tid, og
har en til tider nærmest uoverkommelig liste med ansvarsoppgaver. De fyller
mange ulike roller. Da er det nærmest utopisk å tro at de skal henge med på de
teknologiske fremskrittene som fosser frem, sier forskeren.
Tenk bare tilbake på utfordringene
språkmodeller som ChatGPT raskt har ført med seg, legger hun til.
Lærerne savner også skikkelig opplæring
– Det å jobbe godt med digitale
verktøy på en pedagogisk måte, krever kunnskap og kompetanse som ikke kommer av
seg selv, sier Forsström
Annonse
Mange lærere forteller også at de savner
tilstrekkelig opplæring og kompetanse.
– De lærerne som føler seg mest usikre
her, er også de som bruker digitale verktøy minst. Det er synd, når vi vet at
når de blir brukt riktig, kan digitale verktøy være veldig verdifulle, sier Morten Njå.
– God undervisning med digitale verktøy handler ikke om selve skjermen, sier Morten Njå.(Foto: Elisabeth Tønnessen / UiS)
Han viser blant annet til at
læringsprogrammer i matematikk kan gjøre at abstrakte, matematiske begreper
blir konkrete og forståelige for elevene.
Lesespill og multimediaverktøy kan
være positivt for språkutviklingen, leseforståelsen og historiefortelling.
Digitalisering er mer enn en skjerm
Forskerne vil bort fra begrepet
«skjerm», som de mener reduserer teknologi til å bare handle om en flate.
– God undervisning med digitale verktøy
handler ikke om selve skjermen. Det handler om å overføre mulighetene
teknologien gir til gode læringsopplevelser for elevene. Det betyr at lærerne
ikke bare skal vise hvordan de digitale verktøyene fungerer, men også hvordan
elevene samhandler med teknologien, forklarer Njå.
Å ha digital kompetanse for
en lærer handler om et vell av kunnskaper og ferdigheter, mener han.
Det handler også om kritisk tenkning og etikk
– De må undervise elevene i kritisk
tenking, problemløsning og selvstendig læring. Digital kompetanse handler også
om å lære elevene opp i å forstå teknologien, og de etiske problemstillingene
som er knyttet til digitalisering, sier Njå.
Lærerne må også vite når og hvordan de kan
veksle mellom digitale og analoge verktøy, og hvilke verktøy som vil fungere
for ulike elever.
– I tillegg må undervisningen være i tråd
med læreplanen og målene i fagene. Lærerne må ha kunnskap om når de bør
bruke digitale verktøy, og når det er best å bruke andre undervisningsmetoder.
Annonse
Skoleledelsen har ansvar for lærernes
kompetanse
Skoleledere må ta ansvaret for at lærerne
skal få tid og anledning til å holde seg faglig oppdatert på teknologi, mener forskerne.
– Det er skoleledelsen som må legge til
rette for at det finnes konkrete støttestrukturer på skolen. De må megle mellom
føringer som kommer fra politikere og myndigheter, og det som skjer i
klasserommene på den enkelte skole, sier Forsström.
Hun sier også at samarbeid mellom lærere
er viktig for at lærerne skal utvikle sin kompetanse.
– Derfor bør ledelsen også skape
muligheter for samarbeid og faglig utvikling blant lærerne. Ikke minst bør de
selv være rollemodeller, og fremme et miljø der kontinuerlig læring og
nyskaping blir prioritert.
Hun forteller at på de skolene der det
legges til rette for å få til dette, har også lærerne best digital kompetanse.
– Vi vet at det ligger store muligheter
for læring når elevene får tilgang til teknologi. Og vi trenger ikke lenger slå fast at læreren er viktig for at dette skal skje. Det vi må rette søkelyset
på fremover, er hvordan den enkelte skole kan sørge for at læreren får den
kompetansen han eller hun trenger. Først da kan vi forvente at det potensialet
som finnes i gode digitale verktøy, kommer elevene skikkelig til gode, sier hun.
