Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I stuen på gården sitter Kristine. I fanget har hun bilder som forteller gårdens historie – generasjoner tilbake i tid. Hun er ung, men likevel sliten og motløs. I flere år har hun gitt alt av krefter. «Døgnet strekker ikke til», sier hun. «Det er krav på alle bauger og kanter – klimakalkulatorer, klimaplaner og klimatilpasninger». 

Hun opplever at samfunnet ikke verdsetter innsatsen hun gjør som matprodusent. Resultatet er at hun har valgt å legge ned melkeproduksjonen og avviklet gårdsdriften. Historien hennes er ikke unik. Den er et varsel.

Press og tilpasninger hos melkebøndene

Kristine ønsket å produsere melk på en bærekraftig måte – både med hensyn til økonomi, miljø, dyrevelferd og egen helse. Men dette er krevende. Undersøkelser viser at nettopp melkebønder opplever et særlig press. Kyrene krever melking to ganger daglig, noe som passer dårlig inn i en moderne familiehverdag. 

I tillegg til kommer krav til reduserte utslipp av klimagasser. Gjennom landbrukets klimaavtale skal utslippene fra jordbruket reduseres med 4-6 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2030.

En stor internasjonal gruppe forskere har sett nærmere på hva gårdsbruk med melkeproduksjon kan gjøre for å bli mer bærekraftige og selvforsynte ved å bruke mindre kraftfôr og mineralgjødsel, og ved å redusere sitt klimagassutslipp.

Hvordan måle bærekraft?

Bærekraft i matsystemer og på gårdsnivå, kan undersøkes på flere ulike måter. FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) har utviklet et rammeverk som består av fire dimensjoner: styring, miljø, økonomi og sosiale forhold. Denne modellen er foreslått brukt for å forstå og måle bærekraftig i norsk matproduksjon.

I Norge snakket vi med sju norske melkebønder om sosial bærekraft. Når bøndene får rom til å fortelle om hvorfor de velger som de gjør, handler det mye om helse og livskvalitet, evne til å bære økonomisk risiko og tåle arbeidspresset.

De som ikke er bønder, tror kanskje at kyr som melker godt gir bedre bærekraft. Det blir jo mer melk med færre kyr – noe som vil redusere utslippet av klimagasser fra dyra? 

Men melkebøndene på sin side forteller at utslippet av klimagasser også henger sammen med hvor mye av fôret som kommer fra egen gård og hvor mye kraftfôr kyrene får. 

Klimagassutslippet påvirkes også av størrelsen på gården og besetningen, altså hvor mange dyr en har. Stordriftsfordeler virker riktignok inn på klimaregnskapet; en bondegård med mange melkekyr gir nødvendigvis lavere utslipp av klimagasser per ku enn et mindre bruk. Men bøndene fortalte at dette ikke nødvendigvis betyr at melken blir laget på en bærekraftig måte. 

Handler om «å stå i det»

For at en bonde som Kristina skal kunne tåle å stå i en slik storsatsing må hun tåle presset – både fysisk og psykisk – og ikke minst økonomisk. En besetning av høytytende melkekyr er slett ikke billig i kosten; høg avdrått, altså hvor mye melk kyrene gir, krever både energirikt fôr og mye strøm og drivstoff. 

Store fjøs og stordrift betyr gjerne også mye gjeld. Klarer ikke gårdbrukeren å betjene lånet kan det føre til salg av gård og hjem, og en familie som må flytte.

Kan det være mulig å oppnå like store forbedringer med mindre gårdsbruk og med lavere melkeprodukjon? Bærekraft handler om å stå i det – fysisk, psykisk og økonomisk – år etter år.

Gode sosiale liv og trygg økonomi

Den kanskje viktigste innsikten fra samtalene med Kristine og de andre melkebøndene er denne: sosial bærekraft i form av bondes livsvilkår og helse har gått under radaren. I politikk, forvaltning, rådgivning og forskning har miljø ofte trumfet det sosiale. Men alle pilarene i bærekraftbegrepet er like viktige. 

Tynnes bygdene og jordbruksmiljøet for mye, forsvinner naboer og produsentnettverk. Som alle andre er også bønder sosiale og trenger kollegaer, venner og folk å snakke med. De trenger levende bygder like mye som bygdene trenger levende gårder.

Et bærekraftig landbruk fordrer at melkebøndene kan leve gode sosiale liv. Da trenger de en økonomi i bunn som ikke krever at de må springe stadig fortere, men som gir dem tid til å utvikle bruket i retning av mer sirkularitet og bedre utnytting av restråstoff framfor å bare øke produksjonen. 

De må få tid til å utveksle erfaringer og kunnskap seg imellom, tid til å drøfte egne erfaringer med forskere, forvaltningen og rådgivere. Bare slik kan vi sammen fremskaffe kunnskap om hvordan bærekraftige strategier kan tilpasses ulike regioner og ulike gårdsbruk.

Kilde:

• Bærekraftig melkeproduksjon – drøm, mål og mulighet

Aktuelt på forskersonen:

Mensen endrer seg – dette er trenden vi ser hos unge jenter

Ikke la deg villede om fett og kolesterol