Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Vår ferske studie viser hvordan jordbruket også er viktig for naturmangfold, kulturarv og opplevelsesverdier. Slike såkalte «økosystemtjenester» eller «naturgoder» overses ofte i samfunnsdebatten.

Hva er «økosystemtjenester»?

Begrepet økosystemtjenester eller naturgoder favner alt naturen gir oss, fra mat og rent vann til pollinering, flomdemping og naturopplevelser. 

Internasjonale rapporter, som FNs Millennium Ecosystem Assessment, deler disse tjenestene inn i fire kategorier: 

• forsynende (for eksempel mat og vann) 
• regulerende (for eksempel klima og sykdom) 
• støttende (for eksempel næringsstoffer og fotosyntese)
• kulturelle 

Sistnevnte kategori handler om ikke-materielle verdier som for eksempel identitet, rekreasjon og estetikk.

I Europa dekker jordbruket rundt 40 prosent av landarealet. I Norge dekker jordbruksarealet bare litt over tre prosent, men denne lille andelen har uforholdsmessig stor betydning. 

Jordbruksarealene ligger ofte tett på der folk bor, og preger hverdagslandskapet vårt. Likevel har forskningen på de kulturelle økosystemtjenestene fra jordbruket vært mangelfull, særlig i Norge.

Hva fant vi?

Vi har analysert norske jordbruksareal i forhold til noen kulturelle økosystemtjenester. For å favne jordbrukslandskapet og ikke bare selve jordbruksarealene, har vi tatt med en 100 meter bred sone rundt åkrene, tilsvarende det som benyttes i NIBIOs overvåkingsprogram for jordbrukslandskap – kalt 3Q. 

Innenfor dette landskapet har vi kartlagt fire indikatorer: historiske bygninger, kulturminner, rødlistede plantearter og rødlistede naturtyper. 

Dette mener vi forteller noe om for eksempel mulighetene til å oppleve sjelden natur, stedsidentitet og potensial for rekreasjon. Resultatene fra våre analyser er tydelige:

• Historiske bygninger: Hele 72 prosent av de registrerte historiske bygningene i Norge ligger i eller nær jordbrukslandskapet.
• Kulturminner: Over halvparten av de registrerte kulturminnene finnes her.
• Rødlistede arter: 81 prosent av de rødlistede plantene har forekomst i jordbrukslandskapet.
• Rødlistede naturtyper: 85 prosent av de truede semi-naturlige engene finnes i eller tett ved jordbrukslandskapet.

Dette viser at jordbruket kan spille en viktig rolle også når det gjelder å bevare deler av naturmangfoldet og vår felles kulturarv. Det er kanskje ikke overraskende. Det er tross alt i disse landskapene vi finner sporene etter tidligere generasjoners bruk av og samspill med naturen, og det er her mange av de truede artene og naturtypene har sitt siste tilholdssted.

Hvorfor er dette viktig nå?

Effektivisering og endringer i driftsformer i landbruket kan true både naturverdier og kulturminner. Landskapsverdier som påvirker identitet, livskvalitet og naturarv risikerer å bli oversett, særlig når økonomiske hensyn veier tyngst når beslutninger fattes. En helhetlig tilnærming gir mer bærekraftige og samfunnsforankrede valg.

Jordbrukslandskapet er viktig for naturmangfold og kulturarv. Over 80 prosent av rødlistede karplanter og semi-naturlige naturtyper, samt mange historiske bygninger, finnes i eller nær jordbruksarealer. 

Innsatsen for biologisk mangfold og kulturlandskap må derfor også rettes mot drift og skjøtsel her - det er ikke tilstrekkelig å bare verne urørt natur.

Jordbruket har en flerfunksjonell rolle: matproduksjon, kulturarv og landskapsforvaltning. For å støtte opp om en helhetlig politikkutforming trengs det verktøy som synliggjør kulturelle økosystemtjenester og måler effekt av tiltak og virkemidler.

 Veien videre

Det er mange gode argumenter for å se forvaltning av kulturlandskap og biologisk mangfold i sammenheng. Aktive jordbrukslandskap er avgjørende for å nå både natur- og kulturpolitiske mål, og dette bør tydelig inn i debatter om arealbruk, jordbrukspolitikk, kulturminnevern og naturavtale.

Studien vår er et eksempel på hvordan eksisterende data kan brukes til å kartlegge og forstå jordbrukets mange roller. Men landskap og natur er i stadig endring, noe som gjør at hyppig oppdatering av datagrunnlaget er nødvendig for å sikre et best mulig beslutningsgrunnlag. 

I tillegg er det viktig å sikre at resultater fra overvåkingsprogrammer og forskning integreres i politiske beslutninger – både lokalt og nasjonalt.

For å sikre at jordbrukslandskapene fortsatt gir oss både mat, kulturarv og naturmangfold, må vi løfte blikket – og se verdien i det som ligger der utover matfatet.

Aktuelt fra forskersonen:

Norges største isbre kan være halvert om 75 år

Er kunstig intelligens en snarvei til kunnskap eller er vi i ferd med å spore av?