Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Nå vet forskerne mer om hva som virker for barn med nedsatt hørsel
Å lese høyt sammen med barna har store effekter.
Språktiltakene som gis til elever som har nedsatt hørsel varierer stort, både når det gjelder innhold, varighet og intensitet.(Illustrasjonsbilde: Gorm Kallestad / NTB)
Elever som har nedsatt hørsel, også de med
mildere hørselstap, har økt risiko for forsinkelser i språkutviklingen.
Forskning viser at slike språkforsinkelser kan få stor betydning for lese- og
skriveutvikling, skoleprestasjoner generelt og livskvalitet.
Språktiltak av høy
kvalitet kan derfor gi et viktig og positivt bidrag for barn med nedsatt hørsel.
– Til nå har vi manglet oversikt over effektene av slike tiltak, sier Andrea Chanell Jønsberg.
Jønsberg jobber ved Institutt for
spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo, og CREATE - Senter for forskning på likhet i
utdanning , og er en forskerne bak en norsk studie som nettopp har laget
denne oversikten.
Andrea Chanel Jønsberg og hennes forskerteam gjorde et dypdykk i studiene for å se hva som kjennetegner de språktiltakene som fungerer for elever mellom 6 og 12 år, som har nedsatt hørsel.(Foto: UiO)
Forskerne har sammenstilt all forskning på
feltet
– Det er få kontrollerte studier,
det vil si få studier som med sikkerhet kan si noe om effekten av
språktiltakene som er undersøkt, sier Jønsberg.
Jønsberg og hennes forskerteam gjorde et
dypdykk i studiene for å se hva som kjennetegner de språktiltakene som fungerer
for elever mellom 6 og 12 år, som har nedsatt hørsel.
Forskerne analyserte tiltak som hadde mål
om å utvikle bedre ordforråd, grammatikk og setningsbygning.
Sagt på en annen
måte: ble barna bedre på å fortelle en historie? Ble de bedre til å forstå nye
ord eller uttrykke presist hva de mener?
Noen fikk 15 minutter, andre 4 timer
– Språket skal jo brukes til å
samhandle, og hjelpe deg til å være sammen med andre. Du faller lett utenfor
hvis du ikke klarer å uttrykke din mening eller delta i samtaler. Derfor var vi
interesserte i de såkalte innholds- og meningsbaserte språkferdighetene,
forklarer Jønsberg.
Språktiltakene som gis til elever som har
nedsatt hørsel varierer stort, både når det gjelder innhold, varighet og
intensitet.
De korteste språktiltakene varte i 4 uker, de lengste varte i 2 år.
Dette betyr at noen barn fikk språktrening 15 min per uke, andre 4 timer.
Høytlesing som aktiv samtale fungerer
Et språktiltak som viste seg å ha god
effekt på språkutviklingen til barn som har nedsatt hørsel er såkalt dialogisk
høytlesing.
Det betyr at høytlesingen blir gjort til en aktiv samtale mellom
den voksne som leser, og barnet. Målet er å få barnet til å delta, tenke og
bruke språket selv, ikke bare lytte.
Den voksne kan stille åpne
spørsmål underveis, som «Hva tror du skjer nå?» eller «Hvorfor gjorde katten
det?».
Barnet får tid til å svare,
forklare og gjette.
Den voksne bygger videre på
barnets svar ved å utvide språket: «Ja, katten løp fordi den var redd – den
visste jo ikke at gutten bare ville hjelpe den».
Den voksne kan også be barnet
gjenfortelle, gjette hva som skjer videre, eller knytte historien til egne
erfaringer.
Andre tiltak som viste god effekt, var
e-bok-lesing og digitalt støttet språktrening.
Det trengs mer robust forskning
Selv om språktiltakene varierte stort i
hvor ofte de blitt gitt og over hvor lang periode, så kunne ikke forskerne fastslå
at tiltak som strakk seg over lengre tid eller ble gitt oftere, hadde bedre
effekt.
Men det betyr ikke at det ikke har noe å si, så det bør undersøkes
nærmere, sier Jønsberg.
– For å kunne si noe sikkert om
dette, bør vi gjennomføre samme type tiltak, men med forskjellig varighet, på
større grupper elever. Dette er viktig kunnskap, som vi må fortsette med
forskning på, sier Jønsberg.
Forskerne søkte gjennom en rekke relevante
databaser og fant mange studier om barn med hørseltap.
Men det var bare 14
studier som hadde undersøkt effekten av tiltak på en måte som gjorde at forskerne kunne slå fast om de hadde effekt. Det vil si at de hadde sammenlignet barn som fikk den ekstra støtten med en kontrollgruppe som ikke fikk den.
– De viser at det er mulig å dokumentere effekter
En annen utfordring er at sammenligningsgruppen
i studiene ofte er elever med typisk hørsel: Det er veldig få som prøver ut
tiltak i kontrollerte studier hvor noen elever med nedsatt hørsel får tiltak og
andre ikke, forklarer forskeren.
– Det er først da vi kan si med
sikkerhet at akkurat dette tiltaket passer for barn med nedsatt hørsel,
presiserer Jønsberg.
I tillegg er gruppene de forsker på små,
sammenlignet med i mange andre forskingsfelt.
– Vi trenger mer robust
forskning på språktiltak for elever med nedsatt hørsel. For det er jo litt av
problemet, vi kan ikke si med sikkerhet hvor lenge og hvor hyppig den ekstra støtten bør gis, sier hun.
Ny, norsk app er lovende
Få studier tester ut tiltak med sammenliknbare grupper og det er utfordrende
å få store nok utvalg. Men vi har synliggjort at det mangler og vi har løftet
frem studier som har gjort en grundig jobb, utdyper hun.
Når vi møter slike metodeutfordringer
i forskningen, er det viktig å synliggjøre og løfte fram de studiene som har
robuste design, mener hun.
– De viser at det er mulig å dokumentere effekter, også for små
grupper som barn med hørseltap. Vi vet
nå at dialogisk høytlesing, e-bok-lesing og digitale språkprogrammer gir elever
med nedsatt hørsel bedre språk, sier Jønsberg.
Jønsberg er nå i sluttfasen av en studie
som ser på om den norskutviklede språk-appen Kaptein Morf kan være et godt
egnet språktiltak for andreklassinger som har nedsatt hørsel.
