Mange land bruker i dag den såkalte Three Tier-modellen for å sikre at barn får tidlig hjelp.
Tanken er enkel: Alle elever får god undervisning i utgangspunktet (nivå 1). De som strever får ekstra oppfølging (nivå 2). De som trenger mye støtte får individuell tilpasning (nivå 3).
I Norge legger den nye opplæringsloven i praksis opp til et slikt system.
Elever i småskolen som ikke har forventet progresjon i lesing og matematikk skal raskt få intensiv opplæring.
De som har mer sammensatte behov skal få individuelt tilrettelagt opplæring, tidligere kalt spesialundervisning.
Fakta om tidlig innsats
«Tidlig innsats betyr et godt pedagogisk tilbud fra tidlig småbarnsalder, at barnehager og skoler arbeider for å forebygge utfordringer, og at tiltak settes inn umiddelbart når utfordringer avdekkes.» Stortingsmelding 6 (2019–2020)
Er testene gode nok?
Men for at dette systemet skal fungere, må
skolene ha gode kartleggingsverktøy – korte tester som skal vise hvem som
ligger i faresonen for å utvikle lærevansker.
– Kartlegging er helt sentralt i denne
modellen. Det styrer hvem som skal få ekstra støtte, og det danner grunnlaget
for mange av beslutningene som tas i skolen, forklarer professor Serap Keles ved Universitetet i Stavanger.
Problemet er at vi vet for lite om hvor
gode disse testene faktisk er.
– Tidligere forskning handler om selve
tiltakene – ikke om testene som brukes som et grunnlag for å avgjøre hvem som skal
få dem, sier Keles.
Derfor ønsket hun å undersøke selve
utgangspunktet i Three Tier-modellen:
– Vi ble litt overrasket over hvor få studier som faktisk rapporterte noe om hvor pålitelige testene er, sier professor Serap Keles.(Foto: UiS)
Hvor gode er egentlig testene som skal
fange opp barn i risiko for lærevansker?
Få studier – og store variasjoner
Forskerne i Senter for spesialpedagogisk
forskning og inkludering (SpedAims) gjennomgikk 127 studier som har undersøkt kartleggingsverktøy
brukt i barnehage og de første skoleårene.
– Vi ble litt overrasket over hvor få
studier som faktisk rapporterte noe om hvor pålitelige testene er. Altså om de
måler det som er tenkt uten for mange feilkilder, sier Keles.
Gitt hvor ofte slike tester brukes i
skolen, forventet forskerne et mye sterkere kunnskapsgrunnlag.
– I stedet fant vi få studier med
data på dette, og resultatene viste at kvaliteten på verktøyene var svært
variabel, sier forskeren.
Dette får konsekvenser for barna
Annonse
Når verktøyenes kvalitet ikke er godt nok
dokumentert, kan det få store praktiske konsekvenser, påpeker Keles.
– Hvis testene ikke fanger opp barna som
faktisk er i risiko, kan noen elever gå under radaren og ikke få den støtten de
trenger. Samtidig kan andre elever bli henvist til ekstra tiltak uten at de
egentlig har behov for det. Da blir det vanskelig å gi riktig hjelp til riktig
barn – til riktig tid, sier hun.
Hun understreker samtidig at studien ikke
konkluderer med at testene er dårlige, men at forskningen hittil gir for lite
grunnlag til å si hvor gode de faktisk er.
Vi trenger mer forskning – og samarbeid med
skolene
Så hva må til for å få bedre kartlegging i
framtiden?
– Vi trenger flere studier som systematisk
tester hvor presise og pålitelige disse verktøyene er. Særlig på andre områder
enn lesing, for det er der mesteparten av forskningen har vært til nå,
forklarer Keles.
Forskerne etterlyser også norske verktøy i
lesing og matematikk som gjør det mulig å måle effekten av tiltakene underveis.
– Dette er selve kjernen i Three
Tier-modellen, og vi har ikke slike verktøy på norsk, sier Keles.
Hun mener også at forskere og skoler må
samarbeide tettere.
– Kartleggingsverktøy må være både forskningsbaserte
og praktisk gjennomførbare for lærere i klasserommet. Det er der tidlig innsats
faktisk skjer, sier forskeren.
