Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Digitalisering i skolen: Hva viser forskning så langt?
PODCAST: Hva vet vi om digitalisering i skolen? Hva er det forsket på og hva trenger vi mer kunnskap om?
Norske klasserom har i flere år gjennomgått en digitaliseringsprosess. Med koronapandemien har begreper som digital hjemmeskole og digital undervisning raskt blitt hverdagsbegreper.
Tilgang til en digital enhet i forbindelse med undervisning og skolearbeid har blitt nødvendig for både elever og lærere.
En-til-en-klasserommet
Klasserom der hvor hver elev har sin personlige digitale enhet, kan betegnes som en-til-en-klasserom.
Forskning viser at en-til-en-klasserommene er komplekse og preget av stor variasjon når det gjelder organisering av undervisningen og bruk av læremidler, læringsressurser og verktøy.
Både elever og lærere tar for eksempel i bruk ikke-digitale - altså analoge - midler, ressurser og verktøy i undervisningen i tillegg til det digitale.
Samtidig trer læreren inn i en tydelig klasselederrolle og legger gjennom dette til rette for variasjon i undervisningen.
Forskerne fant store variasjoner i både struktureringen av undervisningen og i valg og bruk av læremidler og verktøy.
– Flere undersøkelser viser at elever skårer seg selv høyt i å finne informasjon på nettet, men at ingen har lært dem det, forteller Michaelsen.
Men, hva betyr en-til-en-klasserommet? Og hva er status for kunnskap om digitalisering i skolen.
Professor ved Forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen (FIKS), Øystein Gilje og skoleleder og ressursleder ved FIKS, Ann Michaelsen, tar debatten i denne podcast-episoden.
Programleder: Elise Koppang Frøjd. Produsent: Shane Colvin. Research: Roshenek Bagharzadeh.
Se videoutdrag fra episoden. (Videoproduksjon: Shane Colvin / UiO)
Hør hele episoden her:
Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:
-
Kunstig intelligens gjør falske nyheter mer troverdige
-
– Presterollen må gjennomtenkes på ny
-
– KI-bilder er ikke falske fotografier
-
Forsker: Vær glad for livets overraskelser
-
Ny beregning: Hvert år dør 3.900 nordmenn for tidlig av usunn mat
-
Alkoholskader oppstår raskere enn tidligere antatt, men det nytter å snakke om det