Det sies gjerne at surrogati er ulovlig i Norge. Altså det at en kvinne bærer fram og føder et barn for andre, kalt de intenderte foreldrene.

Helt ulovlig er det likevel ikke. For etter dagens regler kan norske par lovlig benytte seg av surrogatmor i utlandet.

– Du står i praksis fritt til å betale en fattig, utenlandsk kvinne for å gi fra seg et barn ved surrogati, sier jurist Ingvill Gjøseter Knutsen.

Det norske regelverket er svært uklart. Det utfordrer surrogatmødres menneskerettigheter. 

Det viser Knutsen i en masteravhandling publisert i Kvinnerettslig skriftserie ved UiO.

Omfanget av surrogati vil trolig øke

I 2023 ble det i Norge registrert 30 stebarnsadopsjoner av barn født av surrogatmor i utlandet. 

Mye tyder på at antallet vil øke i årene framover. 

Synkende fødselstall, færre muligheter for internasjonal adopsjon og flere homofile menn som ønsker å bli foreldre, bidrar til at surrogati blir stadig mer aktuelt for norske familier.

Bioteknologiloven forbyr å sette inn et befruktet egg i livmoren til en kvinne som ikke skal være barnets mor. Brudd på denne loven er straffbart. 

Mor er den som føder, far bestemmes genetisk

Barneloven sier at en avtale om å føde et barn for en annen kvinne, ikke er bindende.

Likevel kan nordmenn altså fritt benytte seg av surrogati i utlandet. Hvordan henger det sammen?

Forklaringen ligger i hvordan barneloven definerer foreldreskap. Loven fastslår at mor er den som føder barnet. Far bestemmes ut fra genetisk tilknytning.

– Dersom du er genetisk far til et barn du bidrar til at blir født i utlandet, kan du få etablert foreldreskap til barnet. Og dersom du selv er genetisk far, må din ektefelle få adoptere barnet, forklarer Knutsen.

Surrogatmoren blir usynlig

Knutsen har foretatt en kvinnerettslig og menneskerettslig analyse av den norske tilnærmingen til foreldreskap ved surrogati. 

Den handler hovedsakelig om internasjonal, kommersiell surrogati. 

Analysen skiller seg ut siden menneskerettighetene til surrogatmor står sentralt. For hennes perspektiv er nokså fraværende i juridisk litteratur og forskning.

– Det er som regel barnet, eller nesten oftere de tiltenkte foreldrenes rettigheter, som blir drøftet, sier Knutsen.

Konsekvensen er et system der kvinnene som bærer fram barnet ikke får rettslig oppmerksomhet.

Kvinneperspektivet i surrogati har liten plass i diskusjoner om surrogati også internasjonalt, ifølge Knutsen. Tunge rettskilder med surrogatmorens tydelige perspektiv er fraværende.

Surrogati blir sjelden anerkjent som arbeid

Selv FNs kvinnediskrimineringskomité har vært tilbakeholdne med å kommentere surrogati, ifølge juristen. 

Det kan ha gjort kvinnen usynlig i den globale debatten om surrogati.

Arbeidet surrogatmoren gjør, er sjelden anerkjent som arbeid, verken rettslig eller politisk. 

Samtidig legger arbeidsoppgaven beslag på kvinnekroppen i minst ni måneder. Ofte mer, på grunn av medisinsk behandling og mulige komplikasjoner.

– Risiko og byrder ved surrogati bæres først og fremst av kvinner. Det gjelder spesielt de medisinske risikoene. Men også økonomiske, emosjonelle og sosiale risikoer og byrder, sier Knutsen.

Surrogatmødre kan tvinges til abort

Avtalene surrogatmødre signerer, har ofte et innhold som strider mot grunnleggende menneskerettigheter. Juristen illustrerer med den tenkte surrogatmoren «Marie»:

Marie har skrevet under på at hun ikke skal ha rettigheter til barnet hun bærer fram. 

Hun skal undersøkes av lege én gang i måneden mens hun er gravid. Hun får ikke lov til å ta abort om hun ønsker det. 

Derimot kan de tiltenkte foreldrene pålegge henne abort. 

Avtalen utfordrer grunnleggende rettigheter

Marie får ikke bevege seg fritt under graviditeten. Hun må holde seg innenfor et visst geografisk område. Barnet skal fødes via keisersnitt. Og Marie får først betalt når barnet er fysisk overført til de tiltenkte foreldrene.

En slik avtale utfordrer flere grunnleggende rettigheter, forklarer Knutsen.

– Det gjelder retten til privatliv og familieliv, retten til helse, bevegelsesfrihet og forbudet mot diskriminering, sier hun. 

Surrogati kan også komme i konflikt med forbudet mot handel med kvinner og barn. Og det kan bryte med konvensjonen om kvinnediskriminering sitt forbud mot stereotypiserende og undertrykkende praksiser, legger hun til. 

Flere sårbare parter

Surrogatmoren har sannsynligvis dårligere økonomi enn den andre parten i avtalen. Hun har trolig også lavere sosioøkonomisk status. 

Juristen har merket seg at surrogati tidvis omtales som et gode for kvinnen i samfunnsdebatten.

– Folk kan tenke at ordningen gagner begge parter: Den fattige surrogatmoren får penger. De nye foreldrene får et barn. Men det kan være verdt en debatt om dette faktisk stemmer, sier hun.

At debatten uteblir, kan ha å gjøre med at det er flere sårbare parter i en avtale om surrogati. Barnløses sterke ønske om å bli foreldre anses også gjerne som beskyttelsesverdig. 

De som benytter seg av surrogati er gjerne kvinner som ikke selv kan få barn, eller homofile menn, peker Knutsen på.

Resultatet er noe som kan ligne berøringsangst på bekostning av kvinners rettigheter, mener hun.

Felles internasjonale regler finnes ikke

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har slått fast at statene har stort handlingsrom i å regulere tilgangen til surrogati.

Haagkonferansen for internasjonal privatrett har siden 2011 jobbet med å lage et felles, internasjonalt regelverk for foreldreskap etter surrogati. 

Men det har vært dyp uenighet om hvilke menneskerettigheter som skal veie tyngst.

Foreløpig er det barnets beste og kampen mot handel med barn som framheves.

For å ivareta surrogatmorens og barnets menneskerettigheter er det nødvendig med en tydeligere regulering enn i dag, ifølge Knutsen.

Bedre regulering må til

I Norge har Bioteknologirådet ved flere anledninger tatt til orde for å innføre straffansvar for personer som benytter surrogatmor i utlandet. Sist gang i 2024. Men politiske krefter trekker også i motsatt retning.

Om Norge i framtiden skulle åpne for surrogati, vil mangelen på kvinner som er villige til å ta på seg dette arbeidet trolig bety at de fleste likevel må reise utenlands. 

Hvilke land nordmenn reiser til i dag, finnes det ikke noe register over. Men ved Ukraina-krigens utbrudd sto landet for over en fjerdedel av det globale surrogatimarkedet. USA er også mye nevnt.

En framtidig regulering må derfor uansett forholde seg til et internasjonalt marked, slår Knutsen fast. Og uansett hvordan dette vil bli organisert, vil noens rettigheter og behov bli ofret, forteller hun.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Slik forvandler internasjonale standarder verden

• 

  Må vi velge mellom klima og urfolks rettigheter?

• 

  Forskeren har hørt på 480 versjoner av Hitlers favorittmusikk. Dette fant han ut

• 

  Derfor lagde elevene dokumentar om villaksens ferd

• 

  Forsker: – KI svekker vår dømmekraft

• 

  Forskere: Ny juridisk KI-tjeneste kan føre deg på villspor

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

– Et gjennomgående tema i debatten om surrogati, både nasjonalt og internasjonalt, er hvor vanskelig feltet er å regulere, sier hun.

Referanse:

Ingvill Gjøseter Knutsen: Når kan og når bør foreldreskap etableres etter et surrogatiarrangement? En kvinnerettslig, menneskerettslig og rettsdogmatisk analyse av den norske tilnærmingen til foreldreskap ved surrogati. Kvinnerettslig skriftserie, Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo, 2025.