Annonse
Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt - les mer.
Studie: Naturen selv bidrar til å bremse klimaendringene
Kongsfjorden på Svalbard tar opp mer klimagasser og næringsstoffer enn den slipper ut, viser studie.
Forskere mener den arktiske fjorden kan gi viktige svar på hvordan naturen selv bidrar til å bremse klimaendringene.
Under den iskalde overflaten på Spitsbergens vestkyst foregår et stille, men betydningsfullt klimaarbeid.
Et friskt fjordpust
I en ny studie, publisert i Scientific Reports, har forskere fra Norsk Polarinstitutt og samarbeidende institusjoner undersøkt hvordan Kongsfjorden «puster».
De har altså studert hvordan fjorden tar opp og avgir klimagasser og næringssalter.
Med en ny metode har forskerne analysert hvordan vannet sirkulerer. Nå vet de mer om hvordan dette påvirker mengden av karbon og nitrogen i systemet.
Resultatene er oppmuntrende:
– Kongsfjorden tar opp mer karbon og nitrogen enn den slipper ut. Hvis dette mønsteret gjelder også for andre fjorder, er det gode nyheter for både klimaet og økosystemene, sier forsker Pedro Duarte ved Norsk Polarinstitutt.
To stoffer er nøkkelen til liv – og klimabalanse
Nitrogen og karbon er grunnstoffer som alt liv er bygget på. De finnes overalt – i luften, i havet, i planter og dyr.
Balansen er skjør. For mye nitrogen kan føre til økt algeoppblomstring og oksygenmangel i vann når algene dør og brytes ned. For mye karbondioksid (CO₂) i atmosfæren forsterker global oppvarming.
Fjorder lagrer disse stoffene. Når alger vokser, tar de opp CO₂ fra lufta. Når de dør, synker de til bunns. Der blir de enten spist, brutt ned eller begravd av sedimenter og arkivert som organisk materiale – ofte i tusenvis av år.
På den måten bidrar fjordene til å binde klimagasser og opprettholde naturens egen balanse.
– Å forstå hvordan økosystemene påvirker karbon- og nitrogenkretsløpet er avgjørende for å se hvordan klimaendringene treffer både naturen og oss mennesker, sier Duarte.
Fjorden er blitt to grader varmere
Kongsfjorden er spesielt interessant for forskerne.
Her møtes arktisk hav, atlantisk hav og ferskt brevann. Sedimenter fra de mektige isbreene som munner ut i fjorden gir næring til et rikt, men sårbart økosystem.
De siste 20 årene har Kongsfjorden blitt rundt to grader varmere. Havisen som tidligere dekket fjorden store deler av vinteren, er nå nesten borte året rundt.
Annonse
Det endrer hele næringskjeden – fra plankton til sjøfugl.
Hoppekrepsen ishavsåte er et dyreplankton. For fisk er den næringsrik mat.
Men både fisk og fugl må ofte ta til takke med mindre næringsrik dyreplankton. Disse følger varmere vann nordover.
– For arter som alkekongen, som er avhengig av energirike dyreplanktonarter, betyr dette lengre flyturer for å finne mat. Dette gir dårligere vilkår for både voksne fugler og unger, og kan på sikt påvirke bestanden negativt, forklarer sjøfuglforsker Geir Wing Gabrielsen.
Ti år med data – og en ny metode
Forskerne har analysert data fra ti år, mellom 2011 og 2020, og brukt eksisterende informasjon fra MOSJ – Miljøovervåking av Svalbard og Jan Mayen.
– Metoden vi brukte er både enkel og kostnadseffektiv. Den kan tas i bruk for å overvåke andre fjorder – både på Svalbard og ellers i verden, sier Duarte.
Pedro Duarte mener Kongsfjorden fungerer som et levende laboratorium for å forstå hvordan klimaendringer påvirker både havet, økosystemene og klodens evne til å lagre klimagasser.
– Forskningen vår viser at naturen fortsatt har mekanismer som hjelper klimaet – men det er opp til oss å bevare dem.
Referanse:
Pedro Duarte mfl.: Biogeochemical fluxes and carbon balance in an Arctic fjord ecosystem. Scientific Reports, 2025. Doi.org/10.1038/s41598-025-06953-3
