Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt - les mer.

Studie: Naturen selv bidrar til å bremse klimaendringene 

Kongsfjorden på Svalbard tar opp mer klimagasser og næringsstoffer enn den slipper ut, viser studie.

Kongsfjorden på Svalbard tar opp mer karbon og nitrogen enn den avgir – et mønster som kan gjelde flere arktiske fjorder.
Elin Vinje Jenssen kommunikasjonsrådgiver
Norsk Polarinstitutt Norsk Polarinstitutt
Publisert

Forskere mener den arktiske fjorden kan gi viktige svar på hvordan naturen selv bidrar til å bremse klimaendringene. 

Under den iskalde overflaten på Spitsbergens vestkyst foregår et stille, men betydningsfullt klimaarbeid.

Forskere har undersøkt hvordan Kongsfjorden «puster».

Et friskt fjordpust 

I en ny studie, publisert i Scientific Reports, har forskere fra Norsk Polarinstitutt og samarbeidende institusjoner undersøkt hvordan Kongsfjorden «puster». 

De har altså studert hvordan fjorden tar opp og avgir klimagasser og næringssalter.

Med en ny metode har forskerne analysert hvordan vannet sirkulerer. Nå vet de mer om hvordan dette påvirker mengden av karbon og nitrogen i systemet.

– Naturen har fortsatt mekanismer som hjelper klimaet – men det er opp til oss å bevare dem, sier forsker Pedro Duarte.

Resultatene er oppmuntrende:

– Kongsfjorden tar opp mer karbon og nitrogen enn den slipper ut. Hvis dette mønsteret gjelder også for andre fjorder, er det gode nyheter for både klimaet og økosystemene, sier forsker Pedro Duarte ved Norsk Polarinstitutt.

Økosystemet her er følsomt for klimaendringer. På bildet har en fjellrev sørget for dagens fangst blant de bakkehekkende fuglene, mens noen rødnebbterner følger dramaet fra lufta.

To stoffer er nøkkelen til liv – og klimabalanse

Nitrogen og karbon er grunnstoffer som alt liv er bygget på. De finnes overalt – i luften, i havet, i planter og dyr.

Balansen er skjør. For mye nitrogen kan føre til økt algeoppblomstring og oksygenmangel i vann når algene dør og brytes ned. For mye karbondioksid (CO₂) i atmosfæren forsterker global oppvarming.

Fjorder lagrer disse stoffene. Når alger vokser, tar de opp CO₂ fra lufta. Når de dør, synker de til bunns. Der blir de enten spist, brutt ned eller begravd av sedimenter og arkivert som organisk materiale – ofte i tusenvis av år. 

På den måten bidrar fjordene til å binde klimagasser og opprettholde naturens egen balanse.

– Å forstå hvordan økosystemene påvirker karbon- og nitrogenkretsløpet er avgjørende for å se hvordan klimaendringene treffer både naturen og oss mennesker, sier Duarte.

Kongsfjorden består av flere holmer og skjær, fuglefjell og mektige isbreer som munner ut i fjorden. Forskningsstasjonen Ny-Ålesund i forgrunnen.

Fjorden er blitt to grader varmere 

Kongsfjorden er spesielt interessant for forskerne. 

Her møtes arktisk hav, atlantisk hav og ferskt brevann. Sedimenter fra de mektige isbreene som munner ut i fjorden gir næring til et rikt, men sårbart økosystem.

De siste 20 årene har Kongsfjorden blitt rundt to grader varmere. Havisen som tidligere dekket fjorden store deler av vinteren, er nå nesten borte året rundt. 

Det endrer hele næringskjeden – fra plankton til sjøfugl.

Hoppekrepsen ishavsåte er viktig mat for fisk og sjøfugl.

Hoppekrepsen ishavsåte er et dyreplankton. For fisk er den næringsrik mat. 

Men både fisk og fugl må ofte ta til takke med mindre næringsrik dyreplankton. Disse følger varmere vann nordover.

– For arter som alkekongen, som er avhengig av energirike dyreplanktonarter, betyr dette lengre flyturer for å finne mat. Dette gir dårligere vilkår for både voksne fugler og unger, og kan på sikt påvirke bestanden negativt, forklarer sjøfuglforsker Geir Wing Gabrielsen.

Hoppekrepsen ishavsåte har vært den viktigste føden for alkekongen i Kongsfjorden. Nå må de små fuglene fly lengre for å finne denne energirike maten.

Ti år med data – og en ny metode

Forskerne har analysert data fra ti år, mellom 2011 og 2020, og brukt eksisterende informasjon fra MOSJ  – Miljøovervåking av Svalbard og Jan Mayen.

– Metoden vi brukte er både enkel og kostnadseffektiv. Den kan tas i bruk for å overvåke andre fjorder – både på Svalbard og ellers i verden, sier Duarte.

Overingeniør Anette Wold fra polarinstituttet tar vann- og planktonprøver i Kongsfjorden.

Pedro Duarte mener Kongsfjorden fungerer som et levende laboratorium for å forstå hvordan klimaendringer påvirker både havet, økosystemene og klodens evne til å lagre klimagasser.

– Forskningen vår viser at naturen fortsatt har mekanismer som hjelper klimaet – men det er opp til oss å bevare dem.

Blåhval i Kongsfjorden.

Referanse:

Pedro Duarte mfl.: Biogeochemical fluxes and carbon balance in an Arctic fjord ecosystem. Scientific Reports, 2025. Doi.org/10.1038/s41598-025-06953-3

Kongsfjorden

  • Ligger på vestkysten av Spitsbergen og er rundt 26 kilometer lang.
  • Den er omgitt av flere store isbreer, blant annet Kongsbreen, Kronebreen og Conwaybreen.
  • Ferskvann og sedimenter fra isbreer renner ut i fjorden.
  • Fjorden er et viktig leveområde for flere arktiske arter, som ringsel, hvalross, hvithval, isbjørn og ulike sjøfugler.
  • Ny-Ålesund forskningsstasjon ligger ved fjorden. 
  • Brukes mye til forskning, overvåkning av miljø og klima, og naturbasert turisme i begrenset omfang.
  • All virksomhet er regulert for å beskytte naturen. 
  • Forskerne ser økende innstrømning av varmere atlantisk vann.
  • Klimaendringer har gjort området ideelt for å studere hvordan fjorden påvirkes av varmere temperaturer.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk Polarinsitutt?

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

klimaendringer klima partner arktis naturvitenskap miljø svalbard økologi norsk polarinstitutt

Fra forsiden

Ledige stillinger

Vis alle stillinger

Powered by Labrador CMS