De siste årene har psykiske helseutfordringer blant unge økt markant. 

Stadig flere i alderen 16-30 år har behov for hjelp til å fullføre utdanning og komme i arbeid.

For å møte denne utviklingen har Nav satt i gang flere målrettede tiltak, blant annet programmet Individuell jobbstøtte for unge (IPS-ung). Ordningen er implementert ved 47 Nav-kontorer.

Mange trenger omfattende tilrettelegging

IPS-ung rekrutterer deltakere som er under behandling for psykiske helseutfordringer. De får behandling på Distriktspsykiatrisk Senter (DPS) eller i Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). 

Deltakerne har sammensatte utfordringer som angst, depresjon, eller skolefrafall.

– Disse ungdommene har stort behov for hjelp og oppfølging. Mange har vært lenge utenfor både skole og arbeid, sier professor Ira Malmberg-Heimonen.

Mange trenger omfattende tilrettelegging for å komme seg videre.

– Det er krevende, sier professoren.

Jobbspesialistene strekker seg langt

Ungdommene følges opp av jobbspesialister. De koordinerer aktiviteter med arbeidsgivere, helsepersonell, velferdsinstanser og utdanningsinstitusjoner.

– Jobbspesialistene fyller hull der systemet svikter. De henter ungdommen på skolen, blir med til legen og møter dem på kafè, sier professor Malmberg-Heimonen.

Ungdommene selv er fornøyde med oppfølgingen. Samarbeidspartnere innen helse og skole er også fornøyde med at jobbspesialistene fyller hullene. 

Men denne fleksibiliteten kan være krevende for de ansatte når det gjelder å oppnå målsettinger som Nav stiller.

Ungdommene krever tett og intensiv oppfølging

– Det er en belastning for jobbspesialistene, sier professoren.

Sammenlignet med voksne krevde ungdommene langt tettere og mer intensiv oppfølging, og involvering av flere samarbeidspartnere. 

For å kunne gi best mulig støtte til ungdommene, opplevde IPS-spesialistene derfor at de måtte gå utover den rollen de egentlig hadde. Dette skapte stress. 

De prioriterte det ungdommene trengte, men dette innebar også at de brukte mer tid og ressurser enn det som i utgangspunktet var forutsatt. 

Samtidig er Nav opptatt av å følge opp måltall. Dette kunne for eksempel være hvor mange ungdommer hver IPS-spesialist skulle ha ansvar for, hvor mye tid som ble brukt, og hvordan dette slo ut i evalueringen av ungdommene.

Samarbeidet med skolene svikter

IPS-ung skiller seg fra de andre IPS-tiltakene ved å også fokusere på utdanning. Det krever tett samarbeid med skolesystemet, noe som i studien viste seg å være vanskelig å få til.

– Utdanningssamarbeidet viste seg å være veldig komplekst, det fantes ingen struktur for samarbeid, sier Malmberg-Heimonen.

Mens arbeidsgivere ofte kjenner til IPS, var skolene i liten grad klar over hva en jobbspesialist er. Dermed måtte samarbeidet bygges opp fra bunnen av i hvert enkelt tilfelle.

Dagens tiltak dekker ikke alle behov

Forsker Magne Bråthen mener studien avdekker stor variasjon i ungdommenes behov – noe dagens tiltak ikke fullt ut kan møte.

Dette gjelder ikke bare de yngste, forteller han. De som bruker Navs tjenester, er personer med ulike helseproblemer og ulikt behov for arbeidsrettet trening og praksis. 

– Med de tiltakene Nav har til rådighet er det utfordrende å møte dette mangfoldet, og tilby en individuelt tilrettelagt oppfølging som treffer, sier Bråthen.

Han mener funnene understreker behovet for mer effektive strukturer for samarbeid og en større verktøykasse for å sikre suksess med IPS-ung og andre arbeidsmarkedstiltak.

Unyansert debatt

Bråthen har forsket mye på organiseringen av velferdsstaten. Han har særlig sett på gjennomføring og effekter av Navs tjenester. 

Forskeren mener debatten om arbeidsmarkedstiltak preges av for lite nyanser:

– Diskusjonene foregår på et veldig overordnet nivå, som i for liten grad tar utgangspunkt i at brukerne er en svært sammensatt gruppe, sier han.

Bråthen peker også på at kunnskapsgrunnlaget til politikkutforming i stor grad bygger på effektstudier. 

I slike studier måler man resultatene av tiltaksdeltakelse. Alene gir disse et snevert perspektiv.

– En kunnskapsbasert debatt om arbeidsmarkedstiltak krever også et mangfold av studier, sier Bråthen. 

Han etterlyser mer forskning som kan bidra til å svare på om et tiltak virker. Vi trenger analyser av hvem det har effekt for, og under hvilke betingelser, mener forskeren.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  For 370 år siden ble Norges første fyr tent her. Gjør det fortsatt jobben sin?

• 

  Hele familien til det syke barnet rammes

• 

  Psykiske plager utbredt blant ukrainske flyktninger

• 

  Kun 1 av 10 ukrainere vil tilbake

• 

  Dette holder funksjonshemmede utenfor norsk kulturliv

• 

  Derfor er det bra med minst tre kvinner i styret

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Referanse:

Ira Malmberg-Heimonen, Magne Bråthen mfl.: Enhancing implementation of the Individual Placement and Support for Young Adults programme in Norway: identifying challenges and facilitators. Social Work Research (ESWR), 2025. Doi.org/10.1332/27551768Y2024D000000027