Du har fått ny kollega, men han skuffer fra første hils.

Håndtrykket er slapt. Han viker blikk, og mumler navnet sitt. «Virker usikker – neppe klar for store prosjekter», tenker du kanskje.

Når han senere kommer med innspill i møter, blir de ikke tatt helt seriøst. En fordom har risset seg inn.

Slik er vi mennesker skrudd sammen. Men bør vi egentlig stole på førsteinntrykket? 

Både ja og nei, ifølge professorene Vidar Schei og Therese Egeland. De har gått gjennom rundt 80 studier av hvordan førsteinntrykk dannes – og hva de gjør med oss. 

Bevegelse må til

Lærdom nummer én: Førsteinntrykk basert på bilder er upålitelige. De gir oss for lite informasjon til å vurdere personlighet og egenskaper.

Men når vi observerer noen i aktivitet – fysisk eller på video – endrer alt seg. Da får vi tilgang til kroppsspråk, mimikk, stemmebruk og tonefall.

– I løpet av få sekunder kan vi gjøre vurderinger som er bedre enn tilfeldige gjetninger, sier Schei.

Likevel vet ingen hvilke signaler som avgjør. Smil? Armstilling? Tonefall? Umulig å si.

– Vi klarer ikke å bryte det ned. Mennesket tar inn helheten på sekunder og danner et samlet inntrykk. Det er fascinerende – og litt skremmende, sier forskerne.

– Ingen fasit

For: Førsteinntrykk er ingen fasit. De kan være overraskende presise, men farges like gjerne av fordommer og behovet for å ha rett. Tar du beslutninger på bakgrunn av disse første sekundene, kan det få konsekvenser.

– For ledere er dette kritisk kompetanse, sier Egeland.

Førstehjelpen er nær. Her er fire grunner til å ta førsteinntrykket på dypeste alvor:

1. Den første følelsen smitter

Som i eksempelet i starten av denne saken: Førsteinntrykk er seiglivede saker. Som politietterforskere som låser seg til en teori, går vi alle i bekreftelsesfellen stadig vekk. Det skjer ofte ubevisst.

– Når vi har dannet oss et førsteinntrykk, får det forrang. Alle senere episoder tolkes i lys av dette første, sier Vidar Schei.

– Og det kan ta lang tid før oppfatningen korrigeres, legger han til.

2. Fra avskrevet til favoritt

Et skjevt førsteinntrykk av en medarbeider kan prege relasjonen i lang tid. Og føre til helt feil beslutninger. 

Derfor må du som sjef jobbe kontinuerlig med å «granske» førsteinntrykket du har fått av en ny kollega. Gjør du det, kan personen du først avskrev faktisk ende opp som en favoritt, viser forskningen.

– Går du aktivt inn for å jobbe med din fordom mot en person, vil inntrykket svært ofte snus fra negativt til positiv. Ofte ender det med å være nettopp dem du liker best, sier Egeland.

Årsaken er blant annet at endringer virker sterkere på oss enn stabile inntrykk over tid. Et positivt brudd med førsteinntrykket signaliserer også ønske om forbedring. Slikt liker sjefer.

3. Risiko for A- og B-lag

Havner noen «utenfor» fra starten, kan det skape A- og B-lag på jobb. 

Negativt førsteinntrykk kan føre til at du gir vedkommende mindre oppmerksomhet, færre muligheter og dårligere støtte. 

Slike innenfor/utenfor-mekanismer kan være selvforsterkende, gi dårligere trivsel og resultater.

4. Raushet virker!

Du kan ikke unngå førsteinntrykket. Men du må gi rom for at folk er folk og hele mennesker, understreker forskerne. 

Ikke legg for stor vekt på enkeltadferd – som å komme ett minutt for sent eller gjespe under et møte. Det trenger ikke bety at noen er kronisk forsentkommere, upålitelige eller uinteresserte. 

– Vi trekker veldig fort slutninger om andres intensjoner på tynt grunnlag, sier Schei og Egeland.

For førsteinntrykket er både en gave og en felle. Det kanskje viktigste rådet:

– Vær raus!

Referanse: 

 Vidar Schei mfl.: Førsteinntrykk dannes på millisekunder: Kan vi stole på dem? Magma, 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges Handelshøyskole

Norges Handelshøyskole er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Norges Handelshøyskole:

• 

  Ambisjoner smitter i klasserommet: Elever fra elite-familier påvirker venner

• 

  Menn åpner seg – til en chatbot

• 

  Vet du egentlig hva fiskebollene koster?

• 

  Ville du løyet for en tusenlapp?

• 

  Forskere er bekymret for mindre KI-bruk blant kvinnelige studenter

• 

  Selvstendig næringsdrivende kvinner unndrar skatt minst like mye som menn

Les flere artikler fra Norges Handelshøyskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER