Dette skjer ikke gjennom debatt, men ved å velge vennskap – gjerne over en kopp kaffe eller et måltid.

Ikke overtale, men dele tro

– For de kristne og muslimene jeg har intervjuet, handler tro ikke om å overtale noen til å bytte religion. Tvert imot er det nettopp fraværet av press som gjør at vennskapene får blomstre. Likevel er det ikke snakk om en passiv tro. Troen deles både muntlig og praktisk, men uten krav, sier Torstein Try. 

Han er førsteamanuensis i interkulturelle studier og mis­siologi ved Ansgar høyskole.

Forskeren forteller at mange faktisk opplever det som lettere å snakke om tro med muslimske venner enn med sekulære nordmenn. Det er fordi tro ikke er tabu, men en naturlig del av livet.

Fra fremmedfrykt til tillit

Try har i sin doktoravhandling gjennomført kvalitative intervjuer med norske kristne kvinner og menn som har utviklet langvarige vennskap med muslimer som samtidig var migranter.

Flere av de kristne informantene forteller at de tidligere kjente på en viss frykt eller skepsis overfor islam. 

Men etter at vennskap med muslimer ble etablert, snudde dette. 

Han tror han vet årsaken.

– Når mennesker får et ansikt, og ikke bare fremstår som representanter for en kategori eller gruppe, oppstår det også mulighet for tillit og dialog, sier Try.

En informant fortalte dette til forskeren: En 17. mai-feiring hvor skolebygget hun besøkte var stappfullt. Ved det eneste bordet hvor det fortsatt var flere ledige stoler, satt det ukjente, mørke, hijabkledde kvinner. Hun tenkte: «Der kan jeg jo ikke sette meg!» Men så stanset hun og spurte seg selv: Hvorfor ikke? Og der, midt i mylderet av festpyntede mennesker, startet nye vennskap – på tvers av tro, kultur og språk.

Try mener det interessante ikke bare er at slike vennskap oppstår, men hvordan de utvikles. Han viser til begreper som gjensidig gjestfrihet, interreligiøs tillit og åndelig ledelse i hverdagen.

– Når vennskap oppstår mellom mennesker med ulike trosretninger, blir det rom for en åndelig åpenhet om at Gud kan virke også i og gjennom «den andre», forklarer han.

En utfordring til samfunnet og til forskningen

Try mener at funnene utfordrer både sekulære, kristne og muslimske miljøer.

– Er sekulære åpne nok for at religion kan være en ressurs, også for integrering og fellesskap? Tør kristne og muslimer å tro at Gud virker også utenfor kirkens og moskeens vegger – i møte med det ukjente, i relasjon med den andre? Trenger forskningen en ny type «migrantteologi»: en kontekstuell forståelse av tro som oppstår i møte med migrasjon, der gjestfrihet åpner seg for forskjellighet?

Én ting er han uansett helt sikker på: Når mennesker velger å dele bord med dem de tidligere fryktet, åpner det seg en ny vei.

Referanser:

Amos Yong: Hospitality and the Other: Pentecost, Christian Practices, and the Neighbor. Orbis Books, 2008. (Sammendrag)

Veli-Matti Kärkkäinen: Toward a Pneumatological Theology: Pentecostal and Ecumenical Perspectives on Ecclesiology, Soteriology, and Theology of Mission. University Press of America, 2002. (Sammendrag)

Torstein Try: Muslim-Christian Friendships and Religious Change. Transformative Relationships. Bloomsbury, 2025. (Sammendrag)

Artikkelen er produsert og finansiert av Ansgar høyskole

Ansgar høyskole er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Ansgar høyskole:

• 

  Mye tyder på at ungdoms mentale helse påvirkes sterkt av hvordan de bruker skjerm

Les flere saker laget av Ansgar høyskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER